Hodepine og innhenting av informasjon

Var vel ikke noe annet å vente.

Jeg greier å rasjonalisere med tilbakefallet og angsten for spredning, i den forstand at jeg ikke tenker på det. Det vil si, at tanken streifer innom innimellom, men det går greit å legge den bort igjen. Jeg vil vente med å slippe eventuell redsel løs, til jeg faktisk vet om det er noe å engste seg for.

Men som jeg har erfart, kroppen og det mentale er ikke alltid på lag. så jeg våknet med hodepine på lørdag. Ganske sliten etter en intens dag på fredag. Så det ble en slapp dag i sofaen, der jeg til og med måtte ty til Paracet for å forsøke å dempe hodepinen litt.

Søndag var det på samme måte. Kjente hodepinen om natten også, når jeg var oppe en tur.

I dag har jeg vært på en lenge planlagt time hos fastlegen. Hensikten var å høre om mulig henvisning til nytt opphold på CatoSenteret til høsten. Og så måtte vi jo snakke litt om det positive prøvesvaret, og at det bare var å vente på mer info fra sykehuset.

På hjemveien hentet jeg mamma, som ville hjelpe meg å ordne litt i huset, i forkant av avtalen med hjemmebesøk av kreftkoordinator i morgen. Etter å ha hvilt da vi kom hjem, så greide jeg å bidra med litt husarbeid. Resten får vente til i morgen tidlig.

Lurte på når sykehuset skulle gjennomføre det tverrfaglig kreftmøtet, og når jeg kunne vente å høre noe tilbake om hva som skal skje videre. Ringte kreftpoliklinikken først. Der var det lite konkret info å få. Men kom på at jeg fortsatt hadde telefonnummer til kreftsykepleier på Brystdiagnostisk senter (BDS), fra 2014. Da jeg ringte og presenterte meg, så sa hun straks "Ja, du skal vel tilbake til oss". Eh ... ja, jeg skal nok det!? Hun kunne fortelle at jeg var diskutert på dagens møte og at jeg ville få innkalling til time hos kirurg, sannsynligvis allerede denne uka. Ups! Var jo rimelig kjapt tenkte jeg, men som sagt, alltid godt å vite hva en kan vente seg. En halvtime senere ringte en sekretær tilbake med time, allerede på onsdag! Her er det bare å snu seg, og planlegge tur til storbyen!

Hodepinen har fulgt meg i hele dag også. Håper den ikke har tenkt å vare lenge ...