4 uker siden operasjonen

Vondt

NB! Dette er et aldri så lite syteinnlegg, med litt lys i enden av tunnelen.

Det er i morgen 4 uker siden operasjonen, og jeg er grundig lei av å ha vondt! Og jeg kan heller ikke kjøre bil, så verden er ganske liten for tiden. Bilbeltet på førersiden går nøyaktig over operasjonsstedet og legger press på det allerede vonde såret/lymfødemet/seromet.

Seromet har mistet noe væske, men lymfødemet har økt tilsvarende. At kinesiotapen nå, etter 5 dager, er tatt av ryggen har ikke gjort saken bedre. Kinesiotapen funket klart på lymfødemet på ryggen. Nå er det desto mer lymfødem også foran. Og til tider har jeg, det jeg kaller lymfødemhodepine, hodepine på den siden der det er stint av ubehandlet/for lite behandlet lymfødem. Det gjør det ikke bedre at det er 14 dager til neste time hos lymfødemfysioterapeuten. Hun hadde ikke ledig time før.

Så selv om jeg nå har 1/8 "pupp", så verker det like mye. For å få sove og hvile om natten, må jeg fortsatt ty til 1-2 paracet. Prøver å unngå smertestillende på dagtid. Hvis jeg skal orke å gjøre noe, for eksempel handle matvarer, kaffebesøk, eller bare rydde oppvaskmaskinen, så må jeg ofte ta smertestillende i forkant. På apoteket fant jeg Fenazon-Koffein, en type smertestillende jeg aldri har brukt før. Virkestoffet er ikke paracet, så det øker ikke hodepinen min av den grunn, og virkestoffet kan tas samtidig som man går på blodfortynnende. Riset bak speilet er at man kan få økt hodepine også av denne sorten, hvis man bruker den for lenge. Men det virker greit mot smertene, så jeg får bare være forsiktig med bruken.

Her er noen lyspunkter. De ene er altså at "puppen" har minket i størrelse. Jeg er litt opptatt av at operasjonsstedet skal bli så flatt som mulig når det er grodd, fordi dette har betydning for hvilken type løspupp jeg kan bruke. Kan ikke så mye om det ennå, men skal ordne meg time hos bandagist for å få hjelp til å velge ut en passende løspupp. Fra Brystdiagnostisk senter har jeg fått rekvisisjon til NAV på brystprotese (les: løspupp), siden jeg teknisk sett har amputert en pupp. Men det tar nok enda en tid før operasjonsstedet er bra nok.

Det andre lyspunket er at jeg endelig har fått time til kreftpoliklinikken, den 4.06.18. Endelig, fordi jeg der vil få vite i hvilken grad den videre behandlingen kreftlegen har tenkt, stemmer overens med det jeg har lest meg til. Det blir spennende, men mest en lettelse av å være i gang med neste etappe i behandlingen.

Nå må jeg gjøre manuell lymfedrenasje her, og ta en smertestillende for dagens lymfødemhodepine -over og ut.

Serom og lymfødem

Kinesiotape - bilde fra Step Up, Speak Out

I dag har jeg vært hos lymfødemfysioterapeuten. Jeg går der normalt ca 1 gang/måned, på grunn av lymfødemet jeg fikk etter brystbevarende operasjon med aksilletoalett i 2014. Jeg fikk lymfødem i pupp, arm, under arm og bak på ryggen på høyre side. Lymfødemet mitt har etterhvert kommet under god kontroll med manuell lymfedrenasje av lymfødemfysioterapeuten, daglig bruk av kompresjonsstrømpe på armen fra morgen til kveld, bruk av drenerende bomullspadding som har vært lagt inn i bhen over puppen, under armen og bak på ryggen flere ganger i uka, og bruk av pulsator med vest med et erme i blant.

Faren med lymfødem er i tillegg til fibrose hvis ubehandlet, hudinfeksjonen Rosen, som kan være svært alvorlig og ofte gjentakende hvis den først oppstår. Så det er viktig å beskytte lymfødemområdet mot sår og stikk til enhver tid, for å unngå infeksjon.

Operasjonen i bryst/flanke med lymfødem og perioden med påfølgende tilheling, er en risiko i seg selv. Når det så oppstår serom, hulrom med sårvæske, så øker infeksjonsrisikoen. Hvis det i tillegg er nødvendig å tappe ut seromvæske, så øker infeksjonsrisikoen desto mer. Så tapping av serom er ikke ønskelig.

Nå har jeg fått serom på 2 punkter i det 28 cm lange såret. Ikke uventet. Jeg hadde klukkende serom i brystet etter operasjonen i 2014. Den gangen gikk det over av seg selv med tiden. Og siden jeg fortsatt er overvektig, så var risikoen for at det skulle oppstå serom denne gang også, absolutt tilstede.

Fortsatt er det såpass kort tid siden operasjonen, at behandling av selve operasjonsstedet er utelukket. Men i tillegg til å skvulpe bak stingene og øke lymfødemet foran, så økte lymfødemet bak på ryggen tydelig. Seromet og det økte lymfødemet gir stikksmerter, verk og stinn følelse der de sitter, og påvirker allmenntilstanden min. Foran kan jeg selv gjennomføre manuell lymfedrenasje ved behov 1-2 ganger daglig med god effekt. Bak på rygger er jeg avhengig av hjelp for å rekke fram til det aktuelle området. Her har jeg hatt god hjelp av den av støtteteamet som til enhver tid har vært tilgjengelig.

Lymfødemfysioterapeuten avsluttet dagens time med å feste kinesiotape på 2 steder på ryggen for å hjelpe til å drenere der. Planen er å bruke kinesiotape foran også, når det har gått ennå litt lengre tid fra operasjonstidspunktet. Så nå krysser jeg fingrene for at det hjelper, slik at jeg får mindre ubehag.

Tiden etter operasjonen

Påskehilsen fra tidligere kolleger og de jeg deler kontor med

Er en del uker siden jeg sist skrev noe her. Operasjon med fjerning av bryst gjør noe med en, kjennes det ut som.

Operasjonen gikk som planlagt, og jeg reiste hjem dagen etter - uten dren (lykke!). Jeg har stort sett hatt noen fra støtteteamet hos meg hele tiden. Godt å ha folk i huset, når man selv er maroder i formen.

Påskehilsen fra kollegene i avdelingen min

Vondter og smertestillende
De to neste ukene hadde jeg mye vondt. Vondt slik at jeg var nødt til å spise de 3 dagene med kortisontabletter, som jeg fikk av sykepleier ved Brystdiagnostisk senter på kontrollen dagen etter operasjonen. Og jeg måtte etterhvert over på flere gram med paracet om dagen, som jeg også fikk med meg derfra. Det var ikke nødvendigvis vondt i stingene/såret, men mer som en verk i hele kroppen og høyre side spesielt. Fikk assosiasjoner til tannverk, uten at jeg egentlig har hatt det tidligere. Og jeg måtte ta smertestillende før leggetid, slik at jeg sov rimelig uforstyrret av vondter.

Til sammen ble det mye paracet over en ukes tid. Fra før har jeg jo en historie med hodepine. Blant annet har fatiguen/utmattelsen gitt meg så mye hodepine at jeg i flere perioder har vært sofaliggende i måneder av gangen. Og da har det vært mye paracet i forsøk på å kupere den verste hodepinen. Jeg har etter noen år med slik fatigue og hodepine, begynt å se et mønster, hvor jeg sannsynligvis har det som kalles medisinindusert hodepine på grunn av for langvarig bruk av smertestillende mot hodepine. Ved å ta paracet for å redusere hodepinen, kan jeg ved å ta det for mange dager i strekk, i stedet øke hodepinen. Derfor er jeg obs på om hodepinen endrer karakter og oppmerksom på at jeg ikke må ta mer paracet enn høyst nødvendig. Men nå hadde jeg skikkelig verk etter operasjonen, og etterhvert kom en voldsom hodepine. Da var det å se på hvilke andre smertestillende jeg kunne ta for verken, men unngå paracet som sannsynligvis gjorde hodepinen verre. Jeg fant at jeg hadde noen tabletter Tramadol 50 mg, som jeg fikk etter brystbevarende operasjon i 2014, og som jeg ikke hadde hatt bruk for da. Selv om disse tablettene var gamle og kanskje ikke virket like bra som normalt, så var det annet virkestoff og annen virkningsmekanisme for disse, enn paracet. Jeg visste at Tramadol ikke virket mot hodepinen min, men håpet de ville virke mot verken i kroppen etter operasjonen. Så da valgte jeg å ta en tablett Tramadol hver kveld før legge tid i 5-6 dager, for å få mindre smerter om natten og få sove godt. Hodepinen fortsatte noen dager, før den sakte ga seg. Tramadol ga meg nattesøvn, og gradvis over noen dager ble verken i kroppen også borte.

Hilsen fra gamlejobben og lunsjgjengen

Sårvæske og lymfødem
14 dager etter operasjonen, kommer og går det smerter i tilknytning til at jeg har fått økt væskedannelse i såret. Væsken holder seg i sårområdet, uten å piple ut. Behandlingen er egentlig å få væsken tappet ut av fastlege eller sykehus. Imidlertid har jeg økt infeksjonsrisiko fordi operasjonsstedet er i et område jeg i flere år har hatt lymfødem, og jeg ønsker definitivt ikke en rosen-infeksjon i tillegg. Samtidig gjør jo min erfaring med lymfødem, at jeg vet at mye av sårvæsken kan dreneres bort med manuell lymfedrenasje. Da jeg ut fra de siste årenes erfaring med lymfødemet har avtalt time hos lymfeødemfysioterapeuten noe litt for sjelden i forhold til den nye situasjonen, så har støtteteamet fått lynopplæring i enkel lymfedrenasje. Sårvæsken gir meg en kvart puppestørrelse på operasjonsstedet, men i tillegg gir den rimelig økt lymfødem bak på ryggen, like ved armen. Og selv kommer jeg ikke til for drenasje bak på egen rygg, så når bistår støtteteamet med drenasje der flere dager i uka. I tillegg bruker jeg en spesialbh med padding, som også øker dreneringen i området. Den er litt ubehagelig (les: vond etter noen timers bruk), men den hjelper.

Hilsen fra venninner sør i landet

Blomster og gaver
Allerede til påske fikk jeg blomster og påskegodt av tidligere kolleger og de jeg deler kontor med. Og fra jobben fikk jeg besøk av kollega, som hadde med nydelig hvit orkide fra avdelingen min. Før jeg reiste til storbyen for operasjon fikk jeg overlevert en stor gavepose av venninnene, med god bok, godterier, te, lys, servietter, utsøkt marmelade, og garn og oppskrift på et sjal. Og etter hjemkomst var flere av disse venninnene innom på kaffebesøk med medbragt nybakt hvetekringle. Ved hjemkost fikk jeg stor lilla orkide fra gamlejobben og lunsjgjengen min. I tillegg fikk jeg en aldeles nydelig bukett og sjokoladetrøfler fra venninner lengre sør i landet. Jeg er heldig, som har så mange som tenker på meg <3

Veien videre
Etter operasjonen har det vært å vente på resultatet fra undersøkelsen av det fjernede brystet (patologisvaret). Forrige dagen kom det endelig. Det var som jeg håpet. Biopsisvaret hadde jo gitt en god indikasjon på krefttypen og at den var samsvarende med den jeg hadde i 2014. Patologisvaret nå bekreftet dette. Jeg har en hormonsensitiv og saktevoksende type brystkreft. Behandlingsmessig har vi jo allerede avklart at stråling blir det ikke, da man kun kan strålebehandles en gang. Saktevoksende og lite hissig type, tilsier at det ikke er hensiktsmessig med cellegift. Det dominerende er hormonsensitiviteten, og da er det her man må sette inn behandlingsstøtet. Så jeg tror fortsatt at å fjerne eggstokkene for å øyeblikkelig sette meg i endelig overgangsalder, slik at jeg kan starte med antiøstrogen i form av aromatasehemmer, er tingen. Så nå senker jeg skuldrene og venter jeg på innkalling til kreftpoliklinikken ved sykehuset i storbyen, slik at vi kan bli enige om hva som faktisk blir min videre behandling.