Tiden etter operasjonen

Påskehilsen fra tidligere kolleger og de jeg deler kontor med

Er en del uker siden jeg sist skrev noe her. Operasjon med fjerning av bryst gjør noe med en, kjennes det ut som.

Operasjonen gikk som planlagt, og jeg reiste hjem dagen etter - uten dren (lykke!). Jeg har stort sett hatt noen fra støtteteamet hos meg hele tiden. Godt å ha folk i huset, når man selv er maroder i formen.

Påskehilsen fra kollegene i avdelingen min

Vondter og smertestillende
De to neste ukene hadde jeg mye vondt. Vondt slik at jeg var nødt til å spise de 3 dagene med kortisontabletter, som jeg fikk av sykepleier ved Brystdiagnostisk senter på kontrollen dagen etter operasjonen. Og jeg måtte etterhvert over på flere gram med paracet om dagen, som jeg også fikk med meg derfra. Det var ikke nødvendigvis vondt i stingene/såret, men mer som en verk i hele kroppen og høyre side spesielt. Fikk assosiasjoner til tannverk, uten at jeg egentlig har hatt det tidligere. Og jeg måtte ta smertestillende før leggetid, slik at jeg sov rimelig uforstyrret av vondter.

Til sammen ble det mye paracet over en ukes tid. Fra før har jeg jo en historie med hodepine. Blant annet har fatiguen/utmattelsen gitt meg så mye hodepine at jeg i flere perioder har vært sofaliggende i måneder av gangen. Og da har det vært mye paracet i forsøk på å kupere den verste hodepinen. Jeg har etter noen år med slik fatigue og hodepine, begynt å se et mønster, hvor jeg sannsynligvis har det som kalles medisinindusert hodepine på grunn av for langvarig bruk av smertestillende mot hodepine. Ved å ta paracet for å redusere hodepinen, kan jeg ved å ta det for mange dager i strekk, i stedet øke hodepinen. Derfor er jeg obs på om hodepinen endrer karakter og oppmerksom på at jeg ikke må ta mer paracet enn høyst nødvendig. Men nå hadde jeg skikkelig verk etter operasjonen, og etterhvert kom en voldsom hodepine. Da var det å se på hvilke andre smertestillende jeg kunne ta for verken, men unngå paracet som sannsynligvis gjorde hodepinen verre. Jeg fant at jeg hadde noen tabletter Tramadol 50 mg, som jeg fikk etter brystbevarende operasjon i 2014, og som jeg ikke hadde hatt bruk for da. Selv om disse tablettene var gamle og kanskje ikke virket like bra som normalt, så var det annet virkestoff og annen virkningsmekanisme for disse, enn paracet. Jeg visste at Tramadol ikke virket mot hodepinen min, men håpet de ville virke mot verken i kroppen etter operasjonen. Så da valgte jeg å ta en tablett Tramadol hver kveld før legge tid i 5-6 dager, for å få mindre smerter om natten og få sove godt. Hodepinen fortsatte noen dager, før den sakte ga seg. Tramadol ga meg nattesøvn, og gradvis over noen dager ble verken i kroppen også borte.

Hilsen fra gamlejobben og lunsjgjengen

Sårvæske og lymfødem
14 dager etter operasjonen, kommer og går det smerter i tilknytning til at jeg har fått økt væskedannelse i såret. Væsken holder seg i sårområdet, uten å piple ut. Behandlingen er egentlig å få væsken tappet ut av fastlege eller sykehus. Imidlertid har jeg økt infeksjonsrisiko fordi operasjonsstedet er i et område jeg i flere år har hatt lymfødem, og jeg ønsker definitivt ikke en rosen-infeksjon i tillegg. Samtidig gjør jo min erfaring med lymfødem, at jeg vet at mye av sårvæsken kan dreneres bort med manuell lymfedrenasje. Da jeg ut fra de siste årenes erfaring med lymfødemet har avtalt time hos lymfeødemfysioterapeuten noe litt for sjelden i forhold til den nye situasjonen, så har støtteteamet fått lynopplæring i enkel lymfedrenasje. Sårvæsken gir meg en kvart puppestørrelse på operasjonsstedet, men i tillegg gir den rimelig økt lymfødem bak på ryggen, like ved armen. Og selv kommer jeg ikke til for drenasje bak på egen rygg, så når bistår støtteteamet med drenasje der flere dager i uka. I tillegg bruker jeg en spesialbh med padding, som også øker dreneringen i området. Den er litt ubehagelig (les: vond etter noen timers bruk), men den hjelper.

Hilsen fra venninner sør i landet

Blomster og gaver
Allerede til påske fikk jeg blomster og påskegodt av tidligere kolleger og de jeg deler kontor med. Og fra jobben fikk jeg besøk av kollega, som hadde med nydelig hvit orkide fra avdelingen min. Før jeg reiste til storbyen for operasjon fikk jeg overlevert en stor gavepose av venninnene, med god bok, godterier, te, lys, servietter, utsøkt marmelade, og garn og oppskrift på et sjal. Og etter hjemkomst var flere av disse venninnene innom på kaffebesøk med medbragt nybakt hvetekringle. Ved hjemkost fikk jeg stor lilla orkide fra gamlejobben og lunsjgjengen min. I tillegg fikk jeg en aldeles nydelig bukett og sjokoladetrøfler fra venninner lengre sør i landet. Jeg er heldig, som har så mange som tenker på meg <3

Veien videre
Etter operasjonen har det vært å vente på resultatet fra undersøkelsen av det fjernede brystet (patologisvaret). Forrige dagen kom det endelig. Det var som jeg håpet. Biopsisvaret hadde jo gitt en god indikasjon på krefttypen og at den var samsvarende med den jeg hadde i 2014. Patologisvaret nå bekreftet dette. Jeg har en hormonsensitiv og saktevoksende type brystkreft. Behandlingsmessig har vi jo allerede avklart at stråling blir det ikke, da man kun kan strålebehandles en gang. Saktevoksende og lite hissig type, tilsier at det ikke er hensiktsmessig med cellegift. Det dominerende er hormonsensitiviteten, og da er det her man må sette inn behandlingsstøtet. Så jeg tror fortsatt at å fjerne eggstokkene for å øyeblikkelig sette meg i endelig overgangsalder, slik at jeg kan starte med antiøstrogen i form av aromatasehemmer, er tingen. Så nå senker jeg skuldrene og venter jeg på innkalling til kreftpoliklinikken ved sykehuset i storbyen, slik at vi kan bli enige om hva som faktisk blir min videre behandling.