Behandle eller ikke behandle - det er spørsmålet

Zoladex - antiøstrogen implantat

Forleden dag var jeg på kreftpoliklinikken for møte med onkolog (kreftlege) om videre behandling. Glad for å møte en lege, som jeg har hatt kontakt med flere ganger siden 2014, så hun kjente min historie. Hun undersøkte meg og så på operasjonsarret, og jeg informerte om lymfødemplager og serom siste tiden.

Hun spurte om formen, da hun var innforstått med at jeg har uttalt fatigue/utmattelse. Og jeg var glad for å kunne fortelle at operasjonen og smertene i etterkant, ikke har gjort min fatigue verre. Da det stod på som verst med smerter, var formen svært påvirket, men på samme måte som hos en helt frisk person. Jeg har ikke blitt mer matt i kroppen, kognitivt påvirket eller fått økt hodepinetendens. Så nå, 6 uker etter operasjonen, føler jeg meg i samme form som før denne.

Hun lurte på om jeg hadde hatt noen plager på Tamoxifen (antiøstrogentablett), og om jeg hadde kjent noen endring de siste månedene, hvor jeg etter avtale ikke hadde tatt den. Min erfaring med Tamoxifen, er bortsett fra tidligere omtalt blodpropp i lungene, at jeg hadde hete- og svettetokter de første 2-3 månedene, før disse plaggene forsvant. Det vil si noen spredte, kortvarige hetetokter har jeg nok hatt. Jeg hadde regelmessig mens hele tiden, fram til en polypp i livmoren ble fjernet i begynnelsen av 2017, deretter ble mensen borte. En måned etter avsluttet Tamoxifen, kom den tilbake og er nå regelmessig igjen. Andre bivirkninger har for meg vært tiltakende leddsmerter i fingrene. Leddplagene har vært borte disse siste 2 månedene.

På spørsmål om jeg var kjent med patologisvaret (kjennetegnene på siste kreftsvulst), svarte jeg ja. Dernest lurte hun på hva jeg forventet meg av behandling. Jo, jeg forventet at det var nødvendig med ny antiøstrogenbehandling. Og jeg visste at ny slik sort krevde at jeg var i menopause (ferdig med overgangsalder), noe jeg ennå ikke er. Så jeg regnet med at jeg måtte settes i menopause, enten via antiøstrogensprøyter eller operasjon for å fjerne eggstokker. Og at jeg mente operasjon i tilfelle var mest riktig for meg. Hun svarte med, hva jeg tenkte om det ikke ble noe mer behandling? Om det bare ble 10 nye år med mammografikontroll. Den kom overraskende!

Altså, jeg er ikke en helt enkel kreftpasient (hvem er nå det ...). I 2014 ble det gjort grundige overveielser, som endte med at jeg slapp cellegift. I 2016 ble det gjort nye grundige overveielser om jeg da skulle ha antiøstrogensprøyter eller fjerne eggstokker, som endte med ingen av delene. Denne gang har jeg en kreftklassifikasjon som egentlig sier at fjerning av kreftkulen (brystet) er nok behandling, men så har vi min historie med lik type kreft i 2014 og behandlingen av denne.

Ut fra denne kreftrunden, så har hun et godt argument for ikke mer aktiv behandling, men tatt i betraktning forrige runde, så ønsket hun en grundigere vurdering. Hun hørte hva jeg hadde tenkt om behandling, og mine plager med fatigue og ledd, og ville ta det med i en planlagt diskusjon med en kollega. Så ville hun komme tilbake til meg innen en uke.

De neste 24 timene, kjente jeg på det at jeg kanskje ikke trengte mer behandling. At det hadde i grunnen vært deilig å være "ferdig" med kreften. Kjente litt på et snev av lettelse. Fordi min krefttype er så saktevoksende, hadde jeg ikke hatt problem med eventuelt å slå meg til ro med "bare" årlig mammografi. Men jeg visste jo at siste ord ikke var sagt ...

I går ettermiddag ringte onkologen tilbake. De hadde kommet fram til at ut fra helheten, så ville de anbefale meg videre antiøstrogenbehandling. Sukk, hvor lenge var Adam i paradis?! Jada, joda, ok. Planen var å ta det gradvis, og fortløpende vurdere eventuelle plager i form av økt fatigue, leddsmerter eller overgangsplager. Og hvis det blir for ille, kan vi stoppe hele eller deler av behandlingen.

Videre behandling:
- juni: starte månedlig Zoladex implantat (antiøstrogensprøyter), settes av medisinsk dagenhet eller fastlege
- juli: telefonkontroll med onkolog - vurdere virkning og evt plager så langt
          eventuelt starte med daglig aromatasehemmer (antiøstrogentablett)
- september: kontroll på kreftpoliklinikken, med dexa-skanning (beintetthetsmåling)

Starter jeg først med antiøstrogentablett, så må jeg også forebygge eventuell bivirkning i form av osteoporose (beinskjørhet). Denne forbyggingen består av daglig kalk og D-vitamin, samt halvårlig infusjon med bisfosfonatet Zometa. Aberet er at Zometa kan i verste tilfelle ha en alvorlig bivirkning i form av nekrose i kjevebeinet, så da må jeg til en grundig tannlegeundersøkelse før oppstart.

Det ene fører til det andre, fører til det tredje. Det gjelder å holde oversikten!
Jeg er nå innstilt på å følge denne antiøstrogenbehandlingen, og krysser fingre for at jeg er blant de heldige som ikke får noen ekstra plager.