Forberedelser til operasjon

To lange tøtter på tur i kveldssolen

Denne uka blir jeg halvt puppeløs! Onsdag fjernes puppen med kreften.
Ankom storbyen og sykehuset i går kveld, med 1/3 av støtteteamet, nemlig søster. Sovet noe urolig i natt, med mange oppvåkninger.

Dagen startet med fotoseanse på morgenen. Jeg og søster tok bilder av puppen som forsvinner. Måtte jo ta "farvel til kløften-bilder". Det endte i skikkelig latteranfall for oss begge :D

Etter frokost var det blodprøver. Deretter strake veien til nukleærmedisinsk avdeling for å sjekke om det fantes noen vaktpostlymfeknute (lymfeknute nærmest kreftkulen). Der får man sprøytet inn radioaktivt middel i puppen, må vente 10 minutter, før det tas røntgenbilder i 5 minutter, for å se om det finnes en eller flere lymfeknuter som lyser opp bildene. Som i 2014, fant de ingen på første forsøk, så jeg måtte komme tilbake noen timer senere på dagen, for å ta nye bilder.

Deretter var det å gå til Brystdiagnostisk senter (BDS) for samtale med kirurg og sykepleier. Kirurgen var opptatt med å operere, så vi fikk gå til en tidlig lunsj. Da begynte jeg å bli sliten i hodet - begynnende hodepine og mer vanskelig for å konsentrere meg. For å hvile hodet litt, fant vi en roligere del av sykehuset og satt litt der å strikket, før vi igjen måtte bevege oss til BDS. Der ble det ikke uventet ny ventetid og mer strikking, før vi fikk komme inn til kirurgen. Dette var den kirurgen jeg hadde snakket med på telefon for vel en uke siden, da jeg freaket lettere ut av mangel på informasjon om eventuell mulighet for spredning, og som fint hadde greit å roe meg ned på det (liten sjanse). Så det var positivt å få vite at det var han som skulle operere meg. Vi snakket blant annet om mitt lymfødem (arm, pupp og flanke) og min medisinering mot blodpropp. Han forklarte, og tegnet på puppen, hvordan han så for seg at operasjonen skulle foregå. Sykepleiersamtalen måtte flyttes for nå var det plutselig tid for ny scintigrafi.

Ny ventetid på nukleærmedisinsk, men nå var jeg såpass sliten at jeg ikke orket strikke. Vel inne der, var det samme prosedyre som til morgenen: legge seg på benken, kjøres tett oppunder en røntgenflate og ligge der i 5 minutter, mens det ble tatt nye bilder. Så kom røntgenlegen tilbake for å se bildene, og konklusjonen var, ikke overraskende, at de ikke fant noen lymfeknuter eller vaktpostlymfeknuter. Logisk nok, siden de fleste/alle var fjernet ved forrige operasjon i 2014.

Full fart tilbake til BDS igjen! For å være ærlig så var vel farten begynt å bli ganske sakte på dette tidspunktet. Veldig sliten i hodet. Kom rett inn til sykepleier og hun gikk gjennom hvor og når jeg skulle møte i morgen. Da fungerte hodet såpass dårlig at 1) Jeg fikk ikke til å notere i mobilen, men måtte gå over til penn og papir 2) Jeg ble skravlete, da hun spurte noen spørsmål, om hvordan jeg hadde hatt det siden vi møttes i samme setting i 2014. På slutten av dagen var det planlagt en time med fysioterapeut, men denne ble heldigvis flyttet til onsdag.

Etterpå var det bare å slepe seg til pasienthotellet og finne senga - helt kake! - både mentalt og i kroppen. Fikk hvilt en 1/2-times tid, før jeg fikk oppringing fra kreftkoordinator i kommunen hjemme, om hvordan det gikk. Da våknet jeg litt til live igjen, og rakk vi akkurat middag før serveringen ble avsluttet.

Men nå hadde jeg såpass hodepine av den intense dagen, at det måtte bli litt smertestillende.
Vi hadde hele dagen snakket om at vi skulle gå oss en tur ut i sola, når vi var ferdig med dagens program. Det ble en liten, sakte tur rundt sykehuset, og det var veldig godt å få litt luft.

Nå skal jeg bare sitte her og henge, før det blir en tidlig kveld.