Happy og bekymra

Happy - illustrasjon

Superhappy! Fordi kroppen funka fint på dagens gåtur. Joda, har småvondt av lymfødem og kondisen er fremdeles ikke funnet, men med disse begrensingene kunne jeg likevel traske i vei :) Det er så godt å kjenne at kroppen gjør det du vil, når du vil. Og det er så godt å ikke være helt utslått etter gåturen. Ble riktignok en middagshvil i dag også, men det blir det de fleste dager nå for tiden. Så nå tror jeg på at jeg har sjanse til å utfordre kondisen framover - yeij!

Blodpropp - illustrasjon

Nåværende bekymring er egentlig to-delt. For det første er jeg spent på hva hematologen (lege med spesialitet i blodsykdommer) vil komme fram til, når jeg har time der til uka. Jeg er i særlig risiko for å få blodpropp, siden jeg hadde dobbelsidig blodpropp i lungene for mange år siden. Siden den gang har jeg ikke kunne bruke hormoner, f.eks. i form av p-piller. Men nå er jeg jo satt på anti-østrogen/anti-hormonbehandling, for de neste 10 år. Og for den vanlige befolkning har denne behandlingen en klart forhøyet risiko for blodpropp. Legg så til min allerede forhøyede risiko, og bekymringen begynner å bli tydelig.

Bekymringen slo til også! Etter 3 måneder på Tamoxifen (antiøstrogen), fikk jeg vondt i høyre legg. Dette kom etter flere uker med luftveisinfeksjon og ett par flyturer. Diagnosen var tromboflebitt (årebetennelse), som jo oftest kommer av at f.eks. blodpropp irriterer åreveggen, slik at det blir en inflammasjon (betennelsesreaksjon uten bakterier). Heldigvis hadde jeg helsekollegaer som tok min bekymring på alvor, så jeg ble satt på blodfortynnende sprøyter og henvist til hematolog. Helga etter, etter å ha gått ca 3 dager på blodfortynnende, merket jeg at jeg plutselig ble lettere i pusten. Jeg hadde nesten ikke lagt merke til at jeg gradvis var blitt mer og mer tungpustet. Jeg hadde til og med trukket pusten for å fullføre setninger, når jeg satt helt rolig, husket jeg i etterkant. Ergo er jeg sikker på at det hadde vært blodpropp i lungene mine også. Ikke bra. Ingen tvil om at de blodfortynnende sprøytene virker etter hensikten, men med min angst for alt som kan tenkes å gjøre vondt, inkludert sprøytestikk, så kan jeg ikke fortsette med disse. Tenk deg å skulle stikke deg selv 2 ganger om dagen i 10 år. Nei takk. Jeg har en viss idé om hva som kan være løsningen, men det får jeg vite i timen til uka.

Andre del av bekymringene mine for tiden er, at jeg over lang har tid hatt hevelse i området høyre bryst, overgang til under arm, under arm og tidvis ovenfor brystet. Jeg mistenker sterkt et lymfødem. Det er en medvirkende grunn til at jeg er så nøye med å være i fysisk aktivitet, slik at lymfevæsken skal få hjelp til å forflytte seg ut i blodbanen. Men jeg ser at aktiviteten alene ikke greier demme opp for dette. Har også forsøkt systematisk å drive lett lymfemassasje, som en fysioterapeut med spesialitet på lymfødem har lært meg. Men heller ikke dette har hatt særlig effekt. Det er ikke bra at lymfevæsken blir stående slik i vevet over tid, og når det er som mest væske, så verker det lokalt og jeg får vondt i hodet. Jeg får nok ta en telefon til den lymfødemfysioterapeuten igjen i morgen.

Men grunnstemninga i dag er Happy! :)