Sånn går nå dagene ...

Ukene går raskt, uten at jeg nødvendigvis synes jeg får gjort så mye. Ønsker alltid at jeg hadde greid å gjøre litt mer. Skulle så gjerne fungert 100% både i hode og kropp igjen, snart! Men livet nå for tiden er litt sånn, en dag om gangen.

Klexane sprøyter - illustrasjon

Dette var uken jeg trodde jeg skulle få komme av de blodfortynnende sprøytene, men den gang ei. Møtet med hematologen (spesialisten i blodsykdommer) for å finne mer ut om min tendens til blodpropp fikk ingen konklusjon. Det blir en føljetong framover. Hvertfall var vurderingen slik at siden vi ikke hadde noe røntgenbildelignende som faktisk viste at her hadde vært en blodpopp, men bare min historie, så var det tvil om hvilken vei som skulle følges. Hematologen ville snakke med flere kollegaer, før hun ville komme tilbake med en anbefalt vei til meg. Blodfortynnende tabletter, type Marevan, var ikke noe de lett ville ty til i et 10-års perspektiv. Blødningsfare, INR-målinger etc, tatt i betraktning. Det gode var, at vi var enige om at ved et eventuelt nytt tilfelle av årebetennelse eller blodpropp-symptomer, skal det uansett tas mer grundige undersøkelser. Og det er jo et framskritt i saken. Ellers får jeg bare avvente hva spesialistene kommer frem til.

Jeg har gjennomført en god uke aktivitetsmessig, og har trent 6 av 7 dager. Enten så går jeg tur eller så trener jeg intervall på ergometersykkelen. Ergometersykkelen er god å ha når det snør og øsregner ute. Treningsutbyttet er variabelt. Det kommer helt an på dagsformen. På en god dag, tar jeg i og presser meg litt, for å bedre kondisen. Fatigue-dager er målet bare å gjennomføre.

Denne uka har jeg til overmål hatt 2 fatigue-dager, da jeg har vært helt utkoblet i hode og kropp. Det er bare å gi seg over disse dagene og sose i sofaen (bortsett fra obligatorisk trening da). Disse dagene er svært utfordrende for meg. Jeg bøyer meg for at jeg ikke får gjort noe disse dagene, men dermed bruker jeg nok litt for mye energi de gode dagene. Og så blir det en runddans mellom gode og dårlige dager. Jeg setter min litt til at den daglige treningen er middelet som skal bryte denne runddansen på sikt.

Jeg er for tiden 50% sykemeldt, og en skulle tro det var god tid til trening og til å lene seg tilbake fatigue-dagene. Det kjennes ikke helt sånn. Jeg har en svært god avtale med arbeidsgiver om fleksibilitet i de 50% jeg skal være på jobb. Prioriteten er ett par-tre møter og fokus på deltidsstudiet jeg tar. Men når tilfeldig dagsform krasjer med planlagte møter og studieaktiviteter, så blir plutselig 50% ikke så stor sykemelding til å hente seg inn på igjen, likevel. Hadde det ikke vært for dette deltidsstudiet, som både er til glede og nytte, så hadde jeg nok valgt en annen strategi etter at sykehusbehandlingen var ferdig. Anbefalingen fra sykehuset om 1 måneds full sykemelding først, og så bygge seg gradvis opp i jobb derfra, virker ganske fornuftig nå. Men jeg gjorde et valg om å starte på dette deltidsstudiet, og reiste på 3 dagers samling, bare 3 dager etter behandlingsslutt. Akkurat den starten var total galskap, men det er utrolig hva man greier, bare viljen er sterk nok. Min vei tilbake til 100% jobb, blir nok på 50% en stund framover. Til jeg føler at jeg makter både hele arbeidsdager (konsentrasjonsmessig og energimessig) og at daliglivet mestres greit.

Nå er det snart ny studiesamling :)