Rehabilitering - dag 8

Utsikt fra Catosenteret 

Dagens timeplan
07:45 Frokost - alene
08:15 Egentrening - styrke
09:30 Pust, strekk og bevegelse
11:00 Fysioterapi
12:30 Lunsj - med medpasient
13:00 Middagshvil
14:30 Hvil uten å sove
16:45 Middag - alene
18:30 Jobb

Gjennomgikk flere kondisjonsapparater med fysioterapeuten, inkl liten aktiv økt på hvert apparat. Til slutt noen øvelser med stor ball, før hun undersøkte musklene rundt høyre arms feste til skulderen. Åh, du dæsken, hun fant mange stramme og vonde muskler! Det var så svetten perlet og jeg ble helt skjelven, av hvor vondt det var.

Ved avslutning av fysioterapitimen hadde all energi rent ut. Jeg slet meg på rommet for å skifte. Slet meg til spisesalen og spiste lunsj fordi jeg måtte. Slet meg tilbake til rommet. Falt om på sengen og sovnet. Helt bly i kroppen, bomull i hodet og følte meg frossen/kald. Orket ikke engang delta på den planlagte avspenningstimen; det var for langt å gå (i enden av korridoren) og erfaringsmessig er det et kjølig rom.

Selv etter å ha sovet var tilstanden ikke vesentlig bedret. Så det ble en sløv ettermiddag. Nå i kveld har jeg utfordret konsentrasjonen, da det lå ett par enkle jobboppdrag å ventet. De er nå utført, om enn noe tregt.

Konklusjon: formiddagen ble for intens! Tok i på styrketreningen, deltok aktivt i pust, strekk og bevegelsestrening og tok i på kondisjonsapparatene i fysioterapitimen. Men smertene ved fysioterapeutens undersøkelse, slo meg helt ut. Det positive er at jeg ikke har fått hodepine i dag. Godt at morgendagen ser litt roligere ut :)

Rehabilitering - dag 7

Ser du kråka i solnedgangen?

Uke 2!

Dagens timeplan
07:30 Frokost - alene
08:00 Forberede mål
08:30 Målsamtale med fysioterapeut og kontaktsykepleier
09:30 Sittende mandagsparty - sittende dans til fengende rytmer
10:30 Liten hvil
11:00 Samtalegruppe kreft: Fysisk aktivitet/kreftrelatert tretthet
12:00 Lunsj - med medpasienter
13:00 Liten hvil - sov 15 min.
14:30 Mediyoga
15:30 Egentrening - gå tur
16:00 Middag - med medpasienter
18:00 Liten hvil
20:00 Kvelds - med medpasienter

Dette er"litt" mer enn jeg har gjort hjemme på mange år. Mer fysisk aktivitet, mer mental konsentrasjon, mer mennesker, mer støy. Alt på en gang.

Målsamtalen var viktigst for meg i dag. Jeg har som tidligere nevnt at jeg har valgt rehabilitering på Catosenteret, fordi jeg har hørt at de er flinke på balansen mellom fysisk aktivitet og hvile. Jeg fikk noen drypp på det i forrige uke, da jeg var dårlig og det ikke var noe press på å delta i aktiviteter, men heller at det var helt greit å hvile, når man kjente for det.

Under målsamtalen min, og også i dagens samtalegruppe, har helsepersonellet vært tydelig på at man må hvile systematisk for å kunne trene seg opp fysisk etter den tøffe behandlingen vi har vært gjennom. Og at for mye og for hard fysisk aktivitet for raskt, kan bidra til å bryte mer ned, enn bygge opp. Det er fantastisk å høre dette og oppleve at man blir møtt på egen forståelse av nødvendig rehabiliteringsmetode!

Min utfordring nå er å forsøke å lage en ukeplan med innlagt hvile/rekreasjon/restitusjon, i tillegg til faste tider for måltider, trening, sosialt, jobb etc, som jeg kan følge hjemme. Og den skal kunne funke med enkel tilpasning, også på dårlige dager. Dagsrytme er et stikkord. Dager med lik struktur, vil også bidra til rehabiliteringen. Jeg har endel struktur i hverdagen, mens mange ting blir tatt helt på sparket. Flere år med dårlige dager, uker og måneder, har gjort at så mange ting både dagligdagse som å gå tur og spesielle, som en forestilling/konsert, har gått i vasken, at jeg har gitt opp å planlegge. Erfaringen har vært at jeg uansett må se an dagsformen. I tillegg har jeg aldri hvilt systematisk. Jeg har hatt en middagshvil stort sett hver dag, men det er det eneste. Nå skal det planlegges hvile både før og etter aktiviteter/jobb/sosiale treff. Alt for å sakte, men sikkert bygge mer styrke og energi.

Jeg er på riktig sted :)

Rehabilitering - dag 5 og 6

Det har vært helg her på Catosenteret.

Siden jeg har vært i såpass dårlig form av hodepinen denne uka, så valgte jeg å ikke ha noen sosiale avtaler denne helga. Dermed har jeg hatt rolige dager, på et stille senter.

Lørdag var endelig hodepinen nede på et brukbart nivå, så da var jeg veldig klar for å være i aktivitet igjen. Jeg gikk løypa fysioterapeuten hadde gått opp med meg, tidlig på morgenen mens solen enda var på vei opp. Det var nydelig å spasere i litt vinterlig solskinn. Der jeg kommer fra er nemlig sola borte fra ca 17.november til ca 17. januar, sånn pluss/minus, avhengig av fjellene rundt. Så sola i seg selv var en fin energibooster.

Så måtte det jo hviles litt. Og ikke minst var det viktig å følge opp alle måltidene. Man blir utrolig fokusert på måltider, når man er slik "institusjonalisert".

Først på tidlig kveld, fikk jeg dratt meg bortover korridoren for å ta ei styrkeøkt. Den ble utført i rene diskostilen, altså musikkmessig. Et lite gjeng ungdommer hadde samlet seg til skravling, flørting og samvær i gymsalen, da salen har et rimelig bra musikkanlegg. Riktignok dempet de musikken litt da jeg kom inn, men det var bra volum og driv i låtene, så tiden gikk fort.

Avsluttet kvelden på rommet, med svitsjing mellom tv-kanalene og strikking. Tidligere i uka kjøpte jeg tilgang til ubegrenset wifi, og har stor glede av å strømme radio på dagene, da jeg ikke fant radiokanaler på tv-apparatet.

Søndag startet ganske likt med lørdagen. Frokost, og så ut å gå tur. Fremdeles bra vær. Blir litt mer sliten av gåturen enn hjemme, men det skyldes nok at denne løypa har 2 oppoverbakker. Dermed blir jeg sittende lenge i ro etter turen.

Fikk kjøpt meg vaskemiddel i resepsjonen og vasket noen klær før middag. Og så måtte det hviles litt. Planen var en styrkeøkt i dag også, men jeg kjente at det var greit å holde seg i ro og bare skravle litt i telefonen og strikke litt. Det vært ei intens og energikrevende uke.

Hverdagene her på senteret har avtaler og aktiviteter mellom klokken 08 og 15:30, etter det er det fri eller egentrening. Helgene er lagt opp til fri/egentrening. Nå når hodepinen er mer under kontroll, så er jeg klar for eventuelle sosiale avtaler for de som føler seg kallet, bare så dere vet det ;)

Rehabilitering - dag 4

To protect your energy ...

It's okay to cancel a commitment.
It's okay to not answer that call.
It's okay to change your mind.
It's okay to want to be alone.
It's okay to take a day off.
It's okay to do nothing.

It's okay to speak up.

It's okay to let go.
                                (Unknown)


I natt har jeg sovet godt! Senga har på mirakuløst vis sluttet å skrike hver gang jeg snudde meg. Tror kanskje det har vært en vaktmester innom her uten at jeg har fått det med meg.

Dagens plan er Egentrening i basseng (har halvveis avtale med fysioterapeuten om visning av noen øvelser), Sittende gym i treningssal, Aktivitetsgruppe med idrettspedagog (visstnok en gående rebus innomhus i dag) og til slutt time med fysioterapeuten. Kjenner hodepinen godt allerede før jeg er ute av senga, så teller virkelig på knappene om hva jeg skal gjøre i dag.

Har prøvd de to forgående hodepinedagene, å redusere aktiviteter og sosialt samvær. Men synes det er vanskelig, fordi jeg er jo her på Catosenteret for å trene og være i aktivitet, og da kan man jo ikke "gjemme" seg på rommet hele tiden. Samtidig vet jeg at jeg "må" bli kvitt hodepinen, jo før jo heller. Både for at den ikke skal få sette seg over lengre tid (uker), og fordi jeg ikke kan bruke den lille energien min på å ha det vondt, hvis jeg skal få den fremgangen jeg ønsker. Jeg prøver nå å tenke på hvilken strategi jeg har hjemme, når jeg har slik intens hodepine. Hjemme ville jeg blitt på sofaen, ikke vært sosial, til nød ruslet en tur, og generelt holdt meg i ro. Både fordi jeg er såpass dårlig av hodepinen; blir småkvalm, ekstra sliten, tungt for å bevege meg og ukonsentrert, og fordi jeg vet at jeg blir verre/lengre tid dårlig, dersom jeg nå overdriver aktiviteten.

Smertestillende er et lite effektivt alternativ for meg. Paracet, som er det eneste medikamentet jeg kan ta, virker litt, ved å ta toppen av hodepinen, men fjerner den ikke. Dessuten vil den lille effekten som er der kunne føre til at jeg gjør enda mer aktivitet, og dermed forverrer hodepinen enda mer. Dette har jeg prøv ut, igjen og igjen de siste par årene. Derfor tar jeg bare Paracet, når det er noe spesielt jeg føler jeg må makte, eller når jeg holder på å bli smågal av smerten.

Så dagens strategi blir å gjøre som jeg gjør hjemme, melde meg ut av alt. Det er ikke nødvendig å melde avbud til aktivitetene. Det er allment godkjent at orker man ikke delta på noe, så lar man være å møte opp, men jeg har allerede sagt til flere at jeg sliter med hodepine om dagen. Dermed holder jeg meg på rommet, strikker litt, hører litt på radio og hviler litt. Det eneste på planen jeg da velger å gjennomføre er fysioterapitimen.

Timen med fysio er først i 14-tiden, og da kan jeg kjenne at hodepinen tydelig begynner å bli mindre! Hurra!!! Fysio tar meg med en løype rundt Catosenteret med flere bakker, slik at uansett hvilken vei jeg velger å gå løypa, så må jeg gå i motbakke. Og der peser jeg, og da får jeg røynet hjerte og lunger, og da blir kondisen bedre. Akkurat hva jeg trenger! Vel inne igjen, så går vi i treningssalen og går gjennom 4-5 apparater med styrkeøvelser jeg skal gjøre. Jeg kjører gjennom alle øvelsene. Kjenner jeg blir sliten, men ikke verre av hodepinen. Da er det bare å gå å hvile litt mer, fram mot middagstid.

Nå i kveld er hodet blitt ganske bra. Det henger vanligvis igjen litt hodepine, i ennå ett par dager, før det blir helt bra. Og jeg vil være mer sliten enn vanlig ennå ett par dager, før jeg er tilbake til normalen.

Fordi jeg har vært så dårlig denne første uka, så har jeg ikke gjort noen sosiale avtaler for helgen, siden jeg ikke visste hvordan formen ville bli. Jeg tar det som det kommer.

God helg :)

Rehabilitering - dag 3

Sov dårlig på etternatta. Våkna flere ganger av hodepinen, men sovna igjen hver gang. Så det ble en ny hodepinedag, men kanskje en tøddel bedre enn i går. Ut fra erfaring, har jeg forhåpning om at morgendagen skal bli bedre. Krysser fingrene!

For sliten i går kveld til å pulsere, så dagen i dag startet med dette. Har dratt med meg pulsatoren hjemmefra. Måtte ha egen koffert til den, som kunne tas inn på flyet. Hvis den hadde blitt sendt som vanlig bagasje var det reell risiko for at den ville blitt ødelagt i all kastingen fra stuerne. Hadde også med legeerklæring som beskriver hva det er for et apparat og at det er nødvendig at den går som håndbagasje.

Fordi jeg kjente at jeg forsatt var dårlig av hodepinen bestemte jeg meg for at det ikke skulle bli noen gåtur ut i dag, dessverre. All tråkkingen i korridorene her på Catosenteret ville være trening nok i dag. Dette ut fra at jeg i går gikk hele 224% av skrittmålet mitt, og jeg må forsøke å ta det rolig, slik at hodepinen slipper så snart som mulig.

I dag har det vært Samtalegruppe med tema Mestring, om hvordan vi f.eks. kan bruke lokale organisasjoner og etater for å finne tilpassede treningstilbud når vi kommer hjem.

Valgte å ta paracet før neste punkt på programmet, nemlig fysioterapi.

Der planla vi neste uke, med tanke på hvilke aktiviteter som kunne være aktuelle og hvordan balansere dette med hvile. Deretter gjorde hun en fysisk undersøkelse av meg, med hensyn på balanse, bevegelse og styrke. Fordi jeg har vært så lite mobil så lenge, så fant hun ut at jeg reagerte noe sakte på instruksjonene. Det forklarte hun med at siden musklene ikke har blitt  brukt så har det blitt færre nervesignalbaner mellom hjernen og den aktuelle muskelen. Dette vil bedres, når jeg nå bruker musklene mer aktivt igjen. Til slutt gjorde hun en Kondisjonstest av meg. Det var en enkel gangtest: gå så langt og fort jeg orker i en oppmålt bane, i løpet av 6 minutter. Her ble totalt antall meter notert, samt at det før og etter ble gjort en enkel vurdering av hvordan pusten kjentes (Borg-scala). Jeg gikk greit langt, men ble som forventet rimelig tungpustet.

Etter dette var jeg ganske så sliten og sovnet på senga. Sov ca 30 minutter. Tidligere på dagen hadde jeg også hvilt litt liggende uten å sove.

Også i dag har jeg unngått å være sosial her. Trenger fortsatt å skjerme meg pga hodepinen. Men jeg har greid å ta noen telefonsamtaler, og nå tilslutt i kveld har jeg både jobbet en time på pcen, samt skrevet dette. Når det er stille rundt ørene og jeg kan gå inn og ut av konsentrasjonen, så greier jeg litt skjermarbeid til tross for hodepinen.

Joda, jeg nådde greit dagens skrittmål uten tur ut. Til i morgen lot jeg meg overtale til å prøve bassenget, så følg med! :)

Rehabilitering - dag 2

Våknet kl. 02:30 i natt av intens hodepine. Ikke uventet resultat av gårsdagens energiforbruk. Etter å ha konstatert dette, greide jeg å sovne ganske raskt igjen. Våkna og stod opp kl 06:30 med fortsatt hodepine. Velger å ikke ta paracet nå, men vente til jeg bare må. Den virker uansett bare sånn halvveis på denne intense hodepinen.

Lærte at på Catosenteret må man dusje før kl 07, for å ha sjanse på varmt vann. Ble iskaldt! Spiste frokost kl 07:45, og det var velsignet stille i spisesalen. Happy for å ha fått min faste havregrøt til frokost, om enn i en litt annen variant enn den jeg lager hjemme.

Planen for dagen sa frivillig Egentrening i basseng eller Sittende gym i 9-10-tiden, men pga hodepinen bestemte jeg meg for å holde meg for meg selv det jeg kunne i dag. Med sånn hodepine er all samhandling med mennesker slitsom. Konsentrasjonen for å føre en samtale er dårlig og volumet/støyen gjør hodepinen verre.

Jeg tok på meg isbrodder (det var skikkelig isete da jeg kom i går) og gikk en liten, sakte tur i nærområdet, med samme lengde og varighet som jeg pleier hjemme. Det må sies at allerede kl. 10 hadde jeg oppnådd skrittmålet mitt for denne dagen. Jeg har i vel ett års tid gått med skritteller daglig for å kunne følge fysisk form og progresjon i fysisk aktivitet. Har ett daglig mål langt under de 10000 skrittene daglig som Helsedirektoratet anbefaler, likevel er det ikke hver dag jeg oppnår dette. Årsaken til at målet ble nådd så tidlig på dagen er at jeg har rom i en ende av bygningen og all aktivitet inkl møter, måltider og trening foregår alle andre steder på huset. Så det virke som at når jeg skal balansere mitt aktivitetsnivå her, så må jeg ta høyde for den gåingen også.

Etter turen måtte jeg krype til korset og ta den paraceten, fordi jeg ble bare verre i hodet, og jeg hadde flere poster igjen på dagens program. Neste var undervisning om Mål, veien videre, der jeg oppfattet at ved sykdom/skade så må en endre balansen mellom gjøremål av arten Må, Bør og Vil. Dette er tiden for å kutte ned på gjøremål som man Må og Bør, og øke gjøremål som man Vil/har lyst til. Fordi det er dette siste som kan hjelpe til å fylle opp energi-tønnen vår igjen. Vi skal sette mål både for oppholdet og veien videre, og dette skal tas opp som eget tema i samtale med kontaktsykepleier og fysioterapeut neste uke. Altså, bare å begynne å drodle ned noe på papiret.

Alle dagens måltider har jeg valgt å være asosial ved, gjennom å gå til tider der jeg antar folk ennå ikke har stått opp eller allerede er ferdig med sitt måltid. Jeg har ikke kapasitet til å være sosial og hyggelig, når jeg er i så dårlig som i dag. Dette ble dessverre bekreftet da en av mine medpasienter i kreftgruppen ønsket å spise lunsj med meg. Veldig hyggelig, men så slitsomt :(
Takket også nei til å delta på sosialt arrangement her i kveld.

Har en fysioterapeut hjemme, som har anbefalt meg å ta flere små hviler i horisontalen i løpet av dagen, da kroppen skal slappe mer av liggende, og dermed kunne virke positivt inn på både å unngå og å bedre hodepinen. I dag har jeg lagt meg strak ut på senga gjentatte ganger innimellom avtalene. Vi får se på sikt hvilken effekt det har. Men med dagens hodepine så kjentes det greit å ta noen "mikrokvila".

Etter lunsj hadde jeg avtale om Ankomstsamtale med kontaktsykepleier og fysioterapeut. Det ble en kort oppsummering av min sykehistorie, med noen oppfølgende spørsmål. I tillegg hadde jeg fylt ut alle spørreskjemaene jeg fikk utdelt i går. Jeg skulle ha hatt en Kondisjonstest med idrettspedagog etter dette, men jeg var i for dårlig form. Avtalte heller at fysioterapeuten tar noen tester med meg i morgen.

Skal pulsere lymfødemet nå i kveld. Så blir noen paracet og tidlig seng her. Talast :)

Rehabilitering

Først 3,5 år etter avsluttet sykehusbehandling for brystkreften, tror jeg at jeg nå har energi nok til å reise på flere ukers rehabilitering og håper å ha nok energi til å gjennomføre og å få utbytte av oppholdet. Jeg har valgt meg Catosenteret, i Son, fordi jeg har hørt at de har kompetanse på rehabilitering av kreftpasienter med fatigue (utmattelse). Jeg har fortsatt stor grad av fatigue og plages med kronisk hodepine, som til tider gjør meg nærmest sengeliggende.

2.januar 2018
Spent på å starte rehabiliteringen, så sovnet ikke før i 02-tida i natt
Kl 04:00 vekkerklokka ringer
Kl 04:45 taxi henter
Kl 06:30 flyet går
Kl 09:10 bussen starter
Kl 10:20 taxi henter
Kl 10:30 innsjekking på Catosenteret ved sykepleier
Kl 11:00 felles ankomstmøte og omvisning
Kl 12:00 lunsj
Kl 12:30 hvil med test av sengen
Kl 13:00 gruppetime med andre kreftpasienter ved kreftsykepleier
Kl 14:00 ernæringstime ved ernæringsfysiolog
Kl 15:30 ny hvil med soving i sengen
Kl 16:00 middag
Kl 19:00 kveldsmat

Glad for endelig å være her, men margesliten og gørtrøtt. Sett gjennom en haug med skjemaer, men ingen konsentrasjon til å forstå eller fylle ut disse i dag. Kontaktsykepleier var innom og hilste på nå i kveld og ga meg en ekstra varmovn, siden jeg frøs sånn (sliten og trøtt). Ringt med familien, som var så spent på hvordan reisen hadde gått. Kikket litt på tv, men kl 21:30 sov jeg.