Rehabilitering - dag 4

To protect your energy ...

It's okay to cancel a commitment.
It's okay to not answer that call.
It's okay to change your mind.
It's okay to want to be alone.
It's okay to take a day off.
It's okay to do nothing.

It's okay to speak up.

It's okay to let go.
                                (Unknown)


I natt har jeg sovet godt! Senga har på mirakuløst vis sluttet å skrike hver gang jeg snudde meg. Tror kanskje det har vært en vaktmester innom her uten at jeg har fått det med meg.

Dagens plan er Egentrening i basseng (har halvveis avtale med fysioterapeuten om visning av noen øvelser), Sittende gym i treningssal, Aktivitetsgruppe med idrettspedagog (visstnok en gående rebus innomhus i dag) og til slutt time med fysioterapeuten. Kjenner hodepinen godt allerede før jeg er ute av senga, så teller virkelig på knappene om hva jeg skal gjøre i dag.

Har prøvd de to forgående hodepinedagene, å redusere aktiviteter og sosialt samvær. Men synes det er vanskelig, fordi jeg er jo her på Catosenteret for å trene og være i aktivitet, og da kan man jo ikke "gjemme" seg på rommet hele tiden. Samtidig vet jeg at jeg "må" bli kvitt hodepinen, jo før jo heller. Både for at den ikke skal få sette seg over lengre tid (uker), og fordi jeg ikke kan bruke den lille energien min på å ha det vondt, hvis jeg skal få den fremgangen jeg ønsker. Jeg prøver nå å tenke på hvilken strategi jeg har hjemme, når jeg har slik intens hodepine. Hjemme ville jeg blitt på sofaen, ikke vært sosial, til nød ruslet en tur, og generelt holdt meg i ro. Både fordi jeg er såpass dårlig av hodepinen; blir småkvalm, ekstra sliten, tungt for å bevege meg og ukonsentrert, og fordi jeg vet at jeg blir verre/lengre tid dårlig, dersom jeg nå overdriver aktiviteten.

Smertestillende er et lite effektivt alternativ for meg. Paracet, som er det eneste medikamentet jeg kan ta, virker litt, ved å ta toppen av hodepinen, men fjerner den ikke. Dessuten vil den lille effekten som er der kunne føre til at jeg gjør enda mer aktivitet, og dermed forverrer hodepinen enda mer. Dette har jeg prøv ut, igjen og igjen de siste par årene. Derfor tar jeg bare Paracet, når det er noe spesielt jeg føler jeg må makte, eller når jeg holder på å bli smågal av smerten.

Så dagens strategi blir å gjøre som jeg gjør hjemme, melde meg ut av alt. Det er ikke nødvendig å melde avbud til aktivitetene. Det er allment godkjent at orker man ikke delta på noe, så lar man være å møte opp, men jeg har allerede sagt til flere at jeg sliter med hodepine om dagen. Dermed holder jeg meg på rommet, strikker litt, hører litt på radio og hviler litt. Det eneste på planen jeg da velger å gjennomføre er fysioterapitimen.

Timen med fysio er først i 14-tiden, og da kan jeg kjenne at hodepinen tydelig begynner å bli mindre! Hurra!!! Fysio tar meg med en løype rundt Catosenteret med flere bakker, slik at uansett hvilken vei jeg velger å gå løypa, så må jeg gå i motbakke. Og der peser jeg, og da får jeg røynet hjerte og lunger, og da blir kondisen bedre. Akkurat hva jeg trenger! Vel inne igjen, så går vi i treningssalen og går gjennom 4-5 apparater med styrkeøvelser jeg skal gjøre. Jeg kjører gjennom alle øvelsene. Kjenner jeg blir sliten, men ikke verre av hodepinen. Da er det bare å gå å hvile litt mer, fram mot middagstid.

Nå i kveld er hodet blitt ganske bra. Det henger vanligvis igjen litt hodepine, i ennå ett par dager, før det blir helt bra. Og jeg vil være mer sliten enn vanlig ennå ett par dager, før jeg er tilbake til normalen.

Fordi jeg har vært så dårlig denne første uka, så har jeg ikke gjort noen sosiale avtaler for helgen, siden jeg ikke visste hvordan formen ville bli. Jeg tar det som det kommer.

God helg :)