Rehabilitering - dag 25

Utsikten fra rommet på CatoSenteret

Dagens timeplan
Kl 07:30 Frokost
Kl 10:00 Sittende gym
Kl 11:00 Avspenning
Kl 12:55 Taxi
Kl 13:17 Flybuss
Kl 18:00 Fly
Kl 20:30 Hjemme :)

Ingen hodepine :) På tide å si farvel, og reise hjem.

Rakk å delta på sittende gym og avspenning før jeg startet reisen. Nå var været blitt kjølig og klart, så det var fint reisevær.

Antydning til blå himmel over Sonsveien stasjon

Jeg var superklar for å komme hjem igjen. Den siste uka har vært veldig lang, selv om ei siste uke med trening helt klart har vært nyttig. Ble noen timer med vandring og strikking på Gardermoen før flyavgang. På flyplassen hjemme ble jeg møtt av min kjære sjåfør- og huspassersøster. Deilig å kunne bli kjørt til døra etter en lang reisedag. Og sannelig møtte jeg ikke en veldig hyggelig, tidligere klassekamerat/nå blomsterhandler, også på flyplassen, og fikk med meg disse nydelige tulipanene hjem:

Lykkelig for endelig å lande heime! :)

Rehabilitering - dag 24

Kaos - pakking pågår!

Dagens timeplan
Kl 07:30 Frokost
Kl 08:30 Balansetest og kondisjonstest
Kl 10:00 Samtalegruppe kreft - avslutning
Kl 11:00 Hvil
Kl 12:00 Lunsj
Kl 13:00 Hvil
Kl 15:00 Brukerevaluering
Jobbet litt i kveld

Fortsatt hodepine, men muligens noe bedre enn i går.

Bare å mobilisere til dagens tester. Balansetesten var ikke noe bedre. Straks jeg lukket øynene, når jeg stod på ett bein, så tok jeg overbalanse! Ergo, må øve meg videre på dette hjemme.

Kondisjonstesten var den samme som første uke (6 minutters gangtest). Det morsomme var at til tross for at jeg gikk ganske langt første gang, så økte jeg lengden med 70 meter i dag. Så noe bedring må det vel være her :) Men jeg tok ut alt av energi på den gåingen. Så slitsomt å gå i trappa etterpå.

Siste møte i kreftgruppa. Vi har vært en blandet gruppe; unge, eldre, menn, damer, kreftfrie, de som må leve med kreft og begrenset levetid, i jobb, utenfor jobb, sinna, triste, slitne, positive, i fornektelse, svart humor og godt humør. Veldig fin gjeng :) Noen av oss vil prøve å holde kontakten etter oppholdet. Det har vært greit å få delta i denne gruppa, både på og utenfor kreftsykepleiers kontor. Jeg har fått perspektiv, både på egne reaksjoner og eget liv.
Og som jeg pleier å si; man skal være glad for alt man ikke har! (av plager og sykdommer).
Jeg har ikke noe å klage over her i livet!

Brukerevalueringen var et databasert spørreskjema. Fort gjort.

Til kvelds var det å mobilisere igjen. Måtte jo begynne å pakke og planlegge morgendagens hjemreise. Jeg hater å pakke, så det er det siste jeg gjør, før jeg går ut av døren. Dette til tross for at jeg alltid har elsket å fare avsted og reise. Men i morgen har jeg planlagt litt trening før taxien kommer, så her er det bare til pers!

Rehabilitering - dag 23

Arbeidsplass - CatoSenteret

Dagens timeplan
Kl 08:30 Frokost
Kl 09:30 Sittende gym
Kl 10:30 Hvile
Kl 11:10 Fysioterapi
Kl 12:00 Lunsj
Kl 12:30 Middagshvil
Kl 13:30 Hvil
Jobbet litt på kvelden

Været er lettere, men det er is overalt. Og jeg våknet med hodepine i dag.

Til tross for elendig form; hodepine og sliten i kroppen, gjennomførte jeg dagens program. Det er siste fysioterapitime i dag, og jeg får gjennomgått de øvelsene jeg skal gjøre hjemme. Jeg planlegger daglige styrkeøkter og gåturer, når jeg kommer hjem.

For første gang, siden jeg fant kreftkulen i april i 2014, planlegger jeg nå å prioritere helsen foran jobben. Jobben har alltid betydd mye for meg, og derfor har jeg fra dag en, gjort det jeg kunne for å fungere i den, til tross for det kreften og behandlingen har gjort med helsen min. Erfaringen er at jeg har "krasjet", som jeg kaller det 2 ganger, hvor jeg har blitt liggende, i månedsvis, med vanvittig hodepine kontinuerlig, natt og dag. Og på grunn av hvordan medisinene mine kan virke sammen med smertestillende, er det svært begrenset hvilken smertelindring jeg kan få for hodepinen. Skrekken er at jeg skal "krasje" igjen.

Nå har jeg på plass en ryddig jobbavtale, og alt ligger til rette for at jeg en periode kan prioritere helsen. Jeg skal fortsatt jobbe litt, slik jeg gjorde i forkant av rehabiliteringsoppholdet, men fokus i det daglige, blir å få bedring av helsen.

Så i dag blir det igjen mye hvile, for å forsøke å bli kvitt hodepinen før hjemreisen på fredag.

Rehabilitering - dag 22

Målgang!

Dagens timeplan
Kl 09:00 Frokost
Kl 10:00 Egentrening - styrkeøkt
Kl 11:30 Hvile
Kl 12:00 Lunsj
Kl 12:30 Avreisesamtale - kreftsykepleier og fysioterapeut
Kl 14:30 Middagshvil

Det øsregner ute. Det er is overalt og det blåser kuling i kastene. Ingen tur i dag heller :(

Planen var å delta i en Pust, strekk og bevegelsestime med basis i psykomotorisk fysioterapi, men kjente heller for å gå gjennom egne styrkeøvelser, så det ble ei god økt i gymsalen.

Ved avreisesamtalen gikk vi gjennom målene mine for oppholdet. Jeg opplever å ha nådd målene. Jeg har trent hver dag (utenom 1 dag), selv når jeg har hatt hodepine og vært dårlig. Har bare tilpasset til hvor mye jeg tok i. Har vanligvis trent flere ganger pr dag, både gruppetrening og egentrening (tur/styrke). Så motivasjonen har vært stor. Jeg er usikker på hvor mye bedre form jeg har fått. Ikke sikker på at det merkes så raskt, når man har vært så nedkjørt, og treningen dermed er såpass forsiktig. Men jeg har jobbet med ganglaget og gangtempoet, og synes jeg går med bedre holdning nå.

Jeg har hatt stor nytte av kunnskapen om hvile/restitusjon, og hvordan legge dette inn i hverdagen. Jeg har praktisert det daglig under oppholdet, og håper ved hjelp av dagsplanen å greie å gjennomføre det hjemme også. Og jeg har lært at restitusjon ikke innebærer å sitte i en stol med mobilen i hånden, eller laptopen på fanget, eller framfor tv-skjermen. Det beste er å legge seg flatt ned, slik at hele kroppen kan hvile mot underlaget, og at det er stille rundt, slik at også hodet/det kognitive får hvile. Og ta en time-out på 10-15 minutter. Metoden for meg, er å fokusere på pusten, og slik gradvis slappe av. Alternativt liker jeg, og kan bruke, meditasjonsappen Headspace. Jeg tror full og fast på at hvile i kombinasjon med tilpasset fysisk aktivitet, er det som kan gjøre meg bedre! Dette er dessuten det eneste dokumenterte tiltaket som beviselig kan ha en effekt på fatiguen. Vet ikke om jeg noensinne vil bli som før, men tror jeg kan bli bedre enn jeg er i dag.

De ønsker meg tilbake om ca 6-12 måneder, for å følge opp hva som har funket og hva som ikke har funket hjemme. Vi blir enige om at søknad om opphold om ca 6 måneder vil være passe, også i forhold til den arbeidsavtalen jeg har pr i dag.

Skulle vært med på Avspenning senere i dag, men er sliten i hodet. Vinden virker negativt på hodet mitt. Velger å slappe av heller.

Rehabilitering - dag 21

Gymball og vekter - illustrasjon

Dagens timeplan
Kl 08:30 Frokost
Kl 09:30 Sittende gym med musikk
Kl 11:00 Samtalegruppe kreft - mental helse
Kl 12:00 Lunsj
Kl 12:30 Hvil
Kl 13:00 Fysioterapi
Kl 14:30 Middagshvil
Kl 16:30 Middag
Kl 17:00 Hvil

Det regner! Ingen turgåing i dag.

Her på Catosenteret er alle treningstimer gruppert i 3-4 intensitetsnivåer, ut fra hvilken kondis og styrke brukeren har. Historien til den enkelte, samt testene gjort i første uke, avgjør hvilket intensitetsnivå man blir plassert på. Jeg har hele tiden vært i den gruppen med lavest intensitet. Og når vi ukentlig har satt opp programmet for neste uke, så har jeg fått velge mellom ulike treninger med lav intensitet.

Tenkte jeg skulle si litt mer om hva Sittende gym, med eller uten musikk, egentlig er. Treningen foregår sittende på krakk, stol eller i rullestol. Det er noen øvelser for beina, men alt foregår i sittende stilling. For meg betyr dette at jeg bruker mindre energi, enn om jeg skulle ha brukt beina aktivt også. Ved turgåingen min, er det beina som belastes. Slik kan man kanskje si at treningen er fordelt på henholdsvis overkropp og underkropp. Sittende gym fokuserer på bevegelse i nakke/skuldre, bevegelse og lettere styrke for ulike muskler i beina og flere styrkeøvelser for de ulike muskelgruppene i armene. I tillegg kan det være lagt inn øvelser som berører bevegelser og mobilitet i mage/rygg/bekken. Det brukes både strikk og skumball. Alle øvelser gjøres i 12 repetisjoner i 3 serier. For en frisk person ville øvelsene være lette å gjennomføre, energimessig. Imidlertid ville alle ha nytte av å gjøre øvelsene rolig for å få kontakt med riktig muskelgruppe. For meg var dette nok øvelser til å blir varm av, og spesielt armøvelsene gjorde at jeg kjente både muskler som ikke hadde vært brukt på lang tid og muskler som var overbelastet/feilbelastet tidligere. Så for meg har sittende gym vært med på å bygge opp viktige muskelgrupper igjen.

Fysioterapitimen min var i gymsalen i dag. Treningen der innebærer noen armøvelser, men også øvelser som utfordrer musklene i beina. Og det er lagt inn øvelser som virker styrkende på kjernemuskulaturen. Kjernemuskulaturen er de musklene som aktiviserer og holder ryggsøylen stabil, altså magemuskler, ryggmuskler og andre muskler foran og bak på overkroppen. For meg som har vært i så lite bevegelse, så lenge (flere år) er styrking av kjernemuskulaturen like viktig som bein- og armstyrke og kondis. Når kjernemuskulaturen er svak, prøver kroppen å kompensere ved å bruke andre tilgjengelige muskler og det danner seg muskelspenninger på feile steder. Som igjen kan gi plager. Noe av hodepinen min kan komme av unødvendig økt spenning i nakke-/skulder-muskler, som egentlig bunner i at kjernemuskulaturen er for svak. Derfor er balanseøvelser viktig for meg, enten det er å stå på en bosuball (halv stor gymball) og gjøre ulike øvelser og jobbe for å holde balansen, eller det er å sitte på en stor gymball og gjøre ulike øvelser. Alle balanseøvelsene krever konsentrasjon, slik at jeg bare bruker de ønskede muskelgruppene og ikke kompenserer ved å bruke feile muskler. Det gjelder å kjenne etter og få følelse med de ulike musklene.

Etter fysioterapitimen var planen å delta på Mediyoga, men da var jeg for sliten, så det ble mye hviling i stedet. Eller restitusjon, som det heter :)

Rehabilitering - dag 19 og dag 20

Helg!

Sov lenge uten å bruke vekkeklokke og hadde en rolig morgen. God å kjenne på helgefølelsen. Sovet som en stein i natt, til tross for mye soving på dagtid i går. Fortsatt øm i kroppen, men adskillig bedre enn i går.

Forrige dagen, på utflukt til kjøpesenter i Moss, var det selvfølgelig ett par ting jeg glemte å kjøpe, til tross for huskelapp i mobilen. Og jeg trengte virkelig lengre strikkepinner, da jeg strikker på et sjal som vokser i bredden. Så jeg var innstilt på en ny tur ned til Son sentrum.

Turen til sentrum forrige helg, viste egentlig at den fortsatt er for lang for meg. Jeg greier fint å gjennomføre, men jeg blir jo satt ut av spill 1-2 dager i etterkant. Så jeg er ikke klar for å legge såpass "lange" turer inn i min ukentlige plan. Imidlertid trengte jeg den rundpinnen til sjalet, og dessuten var det jo søndag og fri dagen etter. Og noe trimming måtte jeg jo gjøre!

Så jeg la ut på tur igjen. Det begynte å snø like nedi bakken her, så jeg ble både våt og varm, av å måtte gå med jakkens hette på hele veien. Men turen gikk fikk. Syntes nesten den lange motbakken var lettere denne helga, enn forrige. Kom meg til sentrum, fikk utført mine ærender og tok bussen tilbake. Gørsliten, men fornøyd tok jeg middagshvil, da jeg var tilbake :)

Resten av lørdagen ble brukt til strikking, høre på radio og se på tv.

Søndag var både kroppen og hodet ganske så sliten. Bomull i hodet og kroppen hadde tempo som en "90-åring". Dermed ble dette nok en slakk dag. Rangling (les: utflukt + manglende søvn) før helga, og gårsdagens fysiske utskeielse i form av "lang" gåtur, gjorde at kroppen var treg og tung. Dermed ble det en søndag i sofaen, med samme oppskrift som lørdag ettermiddag/kveld. Eneste forskjellen var at jeg gjorde bitte litt jobb på PCen, i tillegg.

Rehabilitering - dag 18

Sove - Colourbox

Dagens timeplan
Kl 07:30 Frokost
Kl 08:30 Fysioterapi
Kl 10:00 Sittende gym
Kl 11:30 Lunsj
Kl 12:00 Middagshvil nr 1
Kl 13:00 Hvil
Kl 14:00 Hvil
Kl 15:00 Middagshvil nr 2
Kl 16:30 Middag
Kl 17:50 Meditert

Oooooh, dette har vært en slakk dag!
Ble oversliten av gårsdagens utflukt. Ikke akkurat uventet, når en ser på hvordan jeg brukte den dagens energi. Når jeg blir oversliten, fungerer det litt for meg som når jeg blir overtrøtt: jeg blir skravlete, greier ikke å avslutte det jeg holder på med og tankene i hodet lar seg ikke slå av. Og det verste, når jeg har det slik: jeg får ikke sove. Så natt til i dag tror jeg ikke at jeg sloknet før i 4-tida, og fordi jeg visste jeg skulle tidlig opp, så våknet jeg selvfølgelig allerede i 6-tida. En seng som skriker (ikke knirker, skriker!) hver gang jeg snur meg, gir jo ikke akkurat mer hvile i en slik natt. Og som ikke det var nok, gjorde hver eneste bevegelse i natt, vondt i muskler og punkter, som var blitt trykket på i gårsdagens fysioterapitime.

Dermed møtte jeg "dautrøtt" til morgenens fysioterapitime. I stedet for mer slynge/triggerpunkter, ble vi enige om å få på oss uteklær og gå den "faste" turen min, rundt Catosenteret. Det ble en tusletur, fordi kroppen protesterte, men fysioterapeuten syntes at jeg gikk lettere opp bakkene, enn første gang :) Greit med en rolig fysioterapitime, med samtale om aktivitet og råd for hverdagen hjemme.

Gjennomførte sittende gym etterpå, men så var det jamt slutt på energien. Resten av dagen, hvertfall til utpå kvelden, ble tilbrakt i horisontalen, hvilende/sovende. Fortsatt mye vondt i muskler/triggerpunkter, men syntes det ga seg litt utover dagen.

Planen for helga var å besøke venner i Horten, men dagens form satte en stopper for det. Trøsten får være at vi allerede har planer for å ses igjen om noen måneder :)

Rehabilitering - dag 17

Kald og fin vinterdag

Dagens timeplan
Kl 08:45 Fysioterapi - slynge og muskelspenninger
Kl 10:00 Samtalegruppe kreft - veien videre
Kl 11:00 På vift til Moss!

Denne dagen skulle bli litt annerledes enn de andre dagene her på CatoSenteret. Jeg har nå vært her i i straks 3 uker. Og jeg har holdt meg på senteret, ikke hatt noe permisjon i helgene engang. I dag skulle jeg endelig på luftetur ut herfra! Jeg har en god venninne i området her, som jeg har lang historie med, og som jeg ikke har sett siden 2 dager før  min krefthistorie startet, altså for snart 4 år siden.

Men først var det fysioterapitime med mer slynge og manipulering av stramme muskler. Denne gangen skulle jeg ligge på høyre side (min "dårlige" side) i slyngene og jobbe med nakkemusklene. Det var ganske vanskelig. Ikke det å stramme meg opp i hele lengden, når jeg fikk beskjed om det, men å samtidig greie å holde eksakt korrekt press på hodet ned i slyngen, samtidig som jeg gjorde ulike, og delvis svært må bevegelser i nakken. Det krevde konsentrasjon og følelse med hva som skjedde i kroppen, alt mens jeg svevde over behandlingsbenken. Timen ble avsluttet med en ny runde av at fysioterapeuten presset på og trigget de enkelte stramme musklene mine, i nakke/skulder/hals-området, mens jeg jobbet med å puste gjennom smerten. Det vil si å konsentrere seg om å puste rolig, helt ned i magen, mens det gjør så vondt i punktet som trykkes på at jeg svetter i hendene, vil skrike og flykte. Igjen og igjen, på stadig nye muskelpunkter. Poenget er at ved å holde trykket slik en stund, gir muskelen sakte etter og slapper av. Og greier vi å få ned muskelspenningene i kroppen min er det håp i hengende snøre for at hodepinen kan reduseres. Så det er bare å puste og holde ut!

I kreftgruppen i dag snakket vi om hvilke muligheter vi har for aktiviteter i nærmiljøet når vi kommer hjem, og for å treffe andre i samme situasjon, dersom vi ønsker det. Dette er noe jeg personlig har god oversikt over, men alternativer som ble nevnt var Pusterom (større sykehus), Vardesenter (større sykehus), Frisklivsentraler i kommunene, ulike organisasjoner som organiserer turer i naturen (Røde Kors, Sanitetsforeningen, LHL med flere), terapiridning, trening i varmtvannsbasseng, Frivillighetssentraler i kommunene, Temacafe i regi av lokal Kreftforening og kreftkoordinator i koummuene.

Etterpå var det bare å skynde seg avgårde for å rekke bussen til Moss. Vi møttes på et kjøpesenter, etter mitt ønske. Jeg hadde ulike ærender, det var passe reiseavstand for meg, i motsetning til et overnattingsbesøk som jeg kjente ville ta mer energi og som vi heller ikke fikk helt til å passe med oppholdet mitt. Det var vanvittig koselig å se igjen venninnen min! Vi har et sånt vennskap der vi snakkes sjelden, men tenker ofte på hverandre. Og når vi møtes går skravla fra første sekund. Herlig med oppdatering på hverandres liv, over lang lunsj, før vi vandret rundt i butikker og gikk oss litt sånn småvill på leit tilbake til frisøren hvor jeg hadde bestilt time. Vandret i flere butikker og hadde en kaffepause før vi måtte sette oss på hver vår buss for denne gang. Men vi har en plan om å treffes igjen senere i år, så det gledes allerede :)

Tilbake på Catosenteret i 16:30-tida. Gørsliten, men så happy. Prøvde å sove middagshvil, men hodet surret så fælt at det ikke ble noe egentlig hvile ut av det. Fikk telefon fra en annen venninne, der vi planla å møtes til helga. Håper det går bra. Har helt klart brukt mer energi enn jeg hadde i dag, og det pleier å få følger i etterkant. Må bare se an morgendagen ...

Rehabilitering - dag 16

Egentrening - gå tur. Det er i motbakke det går oppover!

Dagens timeplan
Kl 08:50 Frokost
Kl 09:00 Litt jobb
Kl 09:30 Sittende gym
Kl 10:30 Litt mer jobb
Kl 11:45 Lunsj
Kl 12:10 Egentrening - gå tur
Kl 12:30 Timeplanskriving
Kl 14:30 Avspenningsøvelser - yinyoga
Kl 15:30 Middagshvil
Kl 16:30 Middag

Det er faktisk noe normaliserende med litt jobbing via pc/telefon i en institusjonshverdag, som jo rehabiliteringsoppholdet blir. Godt å få gjøre noe kjent og noe en mestrer, og få følelse av å være til nytte.

Grei form i dag. Har begynt med en ny form for egentrening, ut fra eget hode. Når man er så sliten og nedkjørt kroppslig over lang tid (måneder og år), så blir holdningen dårlig og man går uendelig sakte med små skritt. Til tider kjenner man at man knapt greier å holde seg oppreist og blir foroverlutende i kroppen, langt mindre at man har energi til å gå i noen form for tempo. Så nå, når jeg kjenner at formen i ihvertfall er grei, om ikke stigende, så har jeg "flydd" litt i gangene i det siste, og også når jeg har gått tur. Det går ut på at jeg forsøker å rette meg opp og se lengre fram når jeg går. Og så jobber jeg med å gå på hele foten - fra hæl til tærne i hvert steg. Dette gjør at jeg automatisk strekker mer i hofteleddet og dermed blir tempoet litt raskere. Puster og peser, men det er jo også en bra ting, å få røynet hjerte-/lungekapasiteten litt :)

Snakket med "huspasser" i formiddag, om post, ute- og innetemperatur med mer. Ting skal ivaretas selv om en befinner seg i andre enden av landet. Og i ettermiddag fikk jeg besøk av en god venn, som jeg gikk på videreutdanning med for 4 år siden. Hadde med nydelig hjemmebakt eplekake, som ble dagens kveldsmat. Veldig koselig!

Har også blogget litt her og fått pulsert lymfødemet i dag.

Rehabilitering - dag 15

Foto: CatoSenteret

Dagens timeplan
Kl 08:45 Frokost
Kl 09:30 Pust, strekk og bevegelse - psykomotorisk trening
Kl 10:45 Hvile
Kl 11:30 Lunsj
Kl 12:30 Middagshvil
Kl 13:30 Egentrening - gå tur
Kl 14:30 Avspenning
Kl 16:45 Middag
Kl 17:00 Pårørendesamtale

I dag er vi mer eller mindre innesnødd. Det er kommet 40-50 cm snø siste døgn. Men utpå dagen begynte det å bli brøyta både langs bil- og gangveier, så da fikk jeg meg en fin luftetur. Det var sluttet å snø og himmelen ble lysere, kunne skimte en blå stripe.

I ettermiddag har det vært pårørendesamtale for oss i kreftgruppa. Dette er et tilbud om å ta med pårørende hit til CatoSenteret for en felles samtale med kreftsykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Tema som ble tatt opp var blant annet kommunikasjon, senskader, balanse aktivitet/hvile og veien videre. Brukere og pårørende var samlet første time, deretter ble pårørende invitert til en egen gruppesamtale med kreftsykepleier. Mange pårørende synes det kan være greit å få høre ulike tema direkte fra fagfolk, og de setter pris på å få stille sine spørsmål relatert til kreftforløpet de har deltatt i.

Til kvelds ble det en hyggelig telefonsamtale og fikk sett Norges kamp i herrenes håndball-EM.
I dag var jeg endelig i brukbar form igjen etter helgens aktivitetsutskeielser.

Rehabilitering - dag 14

Snøføyke

Dagens timeplan
Kl 08:45 Frokost
Kl 09:30 Sittende mandagsparty (sittende dans, denne gang uten musikk, siden anlegget streiket!)
Kl 11:00 Samtalegruppe kreft - roller og samliv
Kl 12:00 Lunsj
Kl 14:00 Samtale kontaktsykepleier - oppfølging av mål
Kl 14:30 Middagshvil
Kl 16:00 Middag
Kl 16:30 Hvil

I dag skulle jeg hatt fysioterapi, men fysioterapeuten var dessverre syk. Tenkte å gå tur, men det har snødd og vært snøføyke hele dagen. I tillegg har jeg vært småuggen i hodet, etter en aktiv helg, så det ble blogging, strikking og TV, framfor mer trening.

Rehabilitering - dag 13

Fortsatt helg og egentrening.

Jeg hadde satt som et mål for oppholdet at jeg skulle gå ned til havnen i Son. Turen nedover til vennene i går kveld, viste meg at det som så så langt ut på kartet, var mye kortere i virkeligheten. Dermed ble jeg optimistisk på at jeg skulle kunne nå det målet mye raskere. Og jeg var uansett bestemt på å gå en tur på formiddagen.

Nå tok det litt tid før jeg kom meg avgårde, fordi jeg fikk en utrolig hyggelig telefon. En venninne ville møte meg til uken, og enda bedre, hun var innstilt på å komme nordover på besøk til sommeren. Jeg ble så glad!

Men til dagens utfordring. Turen ned til havnen er omtrent dobbel så lang som den strekningen jeg har gått de siste månedene, så returen ville helt klart ikke være til fots. Kollektivtransporten mellom Son havn nord og Catosenteret ble nøye studert. Det gikk buss hver time. Jeg ordnet meg betalingsapp og var klar.

Første halvdel av turen var samme strekning som jeg gikk i går kveld, siste halvdel var utkjent område. Søndagstur i Son er koselig. Det gikk så fint! Jeg vet jo at jeg er utholdende, så det var i grunnen ikke uventet. Men jeg var umåtelig fornøyd med at jeg gjennomførte. Når jeg vel var kommet til Son sentrum, så tuslet jeg litt rundt omkring og kikket. Vurderte om jeg skulle gå innom en av de åpne cafeene, men kom til at jeg begynte å bli sliten. Fant busstoppet og rakk akkurat å se i bakenden på bussen! Da var det bare å bestille taxi. Sånn er det når man har vært på ekspedisjon og energien har rent ut.

Var innmari godt å lande i senga for en hvil, etter vel utført trening og måloppnåelse :)

PS! Dagen ble avsluttet om mulig enda bedre. Jeg oppnådde ny skrittellerrekoder: på nivå med et "normalt menneske" faktisk! Så får vi se om det er der lista skal ligge framover ...

Rehabilitering - dag 12

Trening på ulike apparater

Helg er viet fri og egentrening her på Catosenteret.

Jeg har fått et treningsprogram for oppholdet av fysioterapeuten. Til oppvarming kan jeg velge mellom å gå på tredemølle, håndsykle (Top XT), gå på elipsemaskinen eller bruke romaskinen. Denne dagen valgte jeg elipsemaskinen. Vi er nemlig ikke helt venner! Å tråkke på den, bruker beina på en helt annen måte enn å gå på tredemølla. Jeg som er utrent og "uten" muskler, får skikkelig melkesyre i lårene etter kun kort tid, og det verker godt neste dag. Dermed utfordret jeg meg selv litt på denne. Deretter er det sittende benpress - trener beina. Noe som kalles TG Kinesis med stående flyes og stående omvendt flyes - trener armene. Nedtrekk til bryst - trener andre armmuskler. Og så 2 ulike øvelser på Bosu ball for balansetrening og beinmuskler. Til slutt er det liggende seteløft med beina på stor ball, og sideliggende bevegelighetstrening av bryst og rotasjon av rygg.

I dag hadde jeg god tid og det var nesten ingen andre i treningsrommet, så jeg brukte spesielt tid på den siste delen med bevegelighetstrening. Fysioterapeutens undersøkelse har påvist noe muskulær sideuliket, som bidrar til den fortærende hodepinen min. Noe jeg helt klart ønsker å bedre.

Etter treningen ble det middagshvil.

På kvelden spaserte jeg nedover Son, på besøk til gode venner for middag, så da fikk jeg gått egentreningsturen også. Fikk servert skikkelig gourmetmiddag, og hadde en ordentlig koselig kveld med venner det var lenge siden jeg hadde sett :)

Rehabilitering - dag 11

Utdrag fra min timeplan denne uken

Dagens timeplan
Kl 08:45 Samtale med ernæringsrådgiver
Kl 10:50 Egentrening - gå tur
Kl 12:00 Jobbet bittelitt

Det ble et kort program i dag, men mantraet her på Catosenteret er, at man må lære seg å kjenne igjen sine egne kroppslige signaler på slitenhet. Skulle deltatt på Sittende gym og Aktivitetsgruppe, men var for øm/vond i muskulaturen og regelrett sliten, etter gårsdagens fysioterapitime.

Timen med ernæringsrådgiver var fordi jeg har et ønske om å gå ned i vekt. Jeg har vært overvektig siden ungdommen, men sykdom og senvirkninger har aktualisert behovet for å redusere vekten. Imidlertid har jo fatiguen inntatt livet mitt, så det har vært svært utfordrende å skulle fokusere på kosthold, i tillegg til fysisk aktivitet. Så dermed har jeg valgt å fokusere energien på fysisk aktivitet, men samtidig være bevisst på hvilke valg jeg gjør i matveien. Alt uten å starte noen regelrett slanking.

Jeg har ganske bra kunnskap om kosthold fra jobben i helsevesenet. De periodene hvor jeg har vært sengeliggende: les sofaliggende, har delmålet mitt hver gang vært å orke å lage middag fra bunnen av. Min filosofi er, at når man har for lite energi, da må man i det minste sørge for å ha påfyll av riktig energi gjennom kosten. Middag er min viktigste kilde til grønnsaker, så derfor fokus på denne. Jeg lager store porsjoner, og fryser til bruk på dårlige dager. Det viser seg å være en god strategi, for de dårlige dagene, der jeg ikke har energi til å lage mat, langt mindre konsentrasjon til å tenke ut hva jeg vil ha til middag, de dagene kommer. Og så baker jeg mitt eget brød. I 2017 har jeg "forsket" på surdeig og surdeigsbrød. Brød er min lunsj. Til frokost går det i havregrøt med hjemmelaget syltetøy. Til kvelds blir det oftest en yoghurt og noe frukt.

Ernæringsrådgiveren fant ikke noe å kutte på i kosten. Jeg kunne fokusere på å få i meg nok protein, i og med at jeg jobber med restitusjon/hvile og å øke den fysiske aktiviteten og muskelstyrken. Kanskje røre et rått egg inn i grøten og prøve å lage salat med protein, som f.eks. kylling til lunsj. Hun var enig i at hos meg som har så lavt aktivitetsnivå, så var det viktigst å fokusere på dette nå. Senere, hvis/når jeg kommer i bedre fysisk form og eventuelt fortsatt er overvektig, kan innsatsen rettes mot å gå ned i vekt.

I tillegg til bittelitt jobb, e-post og en jobbtelefon, så fikk jeg etterlyst henvisning fra fastlegen til Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling. Høsten 2017 hadde vi snakket om at det kunne være hensiktsmessig å få en vurdering av fatiguen min derfra. Det kan være at det etterhvert skal vurderes om jeg skal søke uføretrygd, og da er all dokumentasjon viktig. Slik som epikrisen som kommer etter rehabiliteringsoppholdet på Catosenteret. Nå ble endelig henvisningen sendt.

Resten av dagen hvilte og strikket jeg. Var ganske sliten i hodet.
Gjorde forresten en hyggelig avtale for morgendagen :)

Rehabilitering - dag 10

Slynger - illustrasjon

Timeplan for dagen
Kl 07:30 Frokost - alene
Kl 08:45 Fysioterapi
Kl 10:00 Samtalegruppe kreft, søvn/kreftrelatert tretthet
Kl 11:00 Liten hvil
Kl 11:30 Lunsj - med medpasienter
Kl 13:15 Middagskvil
Kl 14:30 Mediyoga
Kl 15:30 Litt jobbing
Kl 16:30 Middag - alene
Kl 18:00 Strikking og telefonsamtale
Kl 18:50 Egentrening - gå tur

Intens dag! Igjen er det fysioterapitimen som setter meg ut av funksjon. Avtalen var at jeg var ferdig oppvarmet i forkant av timen, fordi hun ville bruke slynge på meg. Jeg var i slike slynger som på illustrasjonen, bare at i tillegg til de som bildet viser, så hadde jeg slynger på hver arm og hvert bein. Helt hengt opp :)

Poenget med timen i dag var å fortsette undersøkelsen, og å få litt innlagt trening og behandling samtidig. Jeg forstod det slik at målet for undersøkelsen, med og uten slynge, var å se styrke/slitenhet i muskler og å utrede sidelikhet eller -forskjell i kroppen. Jeg fikk instruksjoner i ulike øvelser mens jeg lå i alle slyngene.

Etterpå gikk fysioterapeuten igjen inn i musklene rundt høyre arms feste. Det er høyre side jeg er operert i og har lymfødem i. Det gjør vannvittig vondt under undersøkelsen og når det presses på spesifikke muskler for å få de til å slippe spenningen. Det gjelder å jobbe aktivt med pusten helt ned i magen og ikke stoppe å puste, for å holde ut smertene og for å hjelpe kroppen til å slippe opp spenningene. I dag undersøkte hun også nakken og hodet ordentlig. Samme metode der, blanding av undersøkelse og trigging av stramme muskler. Var så sliten av smerter og dyp pusting, at jeg nesten var svimmel ved avslutning.

Slik fysioterapi gjør meg trøtt/vil sove, sliten i hode og kropp, og har vondt i de musklene som ble presset hardest. Fikk likevel med meg en god time med mediyoga, og i kveld ble det en gåtur ute. Må si meg fornøyd med deg i dag.

Rehabilitering - dag 9

Dagens timeplan
Kl 07:30 Frokost - alene
Kl 08:00 Liten hvil
Kl 09:00 Litt jobbing
Kl 09:30 Sittende gym
Kl 10:30 Liten hvil
Kl 11:00 Energiøkonomisering med ergoterapeut
Kl 12:00 Lunsj - med medpasienter
Kl 12:00 Klesvask - inn i maskinen
Kl 12:30 Timeplanskriving - ønsker ut fra "smørbrød-listen"
Kl 13:00 Liten hvil og telefonsamtale
Kl 13:30 Egentrening - gå tur
Kl 14:00 Klesvask - hente ut og henge opp
Kl 14:30 Sosionomens time
Kl 16:45 Middag - med medpasienter
Kl 17:15 Quiz - med medpasienter - Laget kom på 2.plass :)
Kl 19:00 Liten hvil og telefonsamtale
Kl 19:45 Kveldsmat - alene

Timeplanen over er kanskje litt sær og litt utleverende, men poenget er energibruk. Denne rehabiliteringen krever energi, men skal på sikt hjelpe meg til å gradvis å få noe økt energi.
Energi man ikke tenker over, verken at man har eller at man bruker, når man er frisk. Alle postene over krever energi, mer eller mindre. Manglende energi er hovedårsaken til situasjonen min nå. Det er vanskelig å forklare hvordan det er å ha så lite energi. Alle har jo det til tider, sier omgivelsene. Men å leve, i månedsvis og år med en kropp som kjennes full av bly, er litt annet enn hverdagssliten og utbrent. Tro meg, jeg har testet mange former for slitenhet opp gjennom årene.

Tenk deg, at du har brukt halve dagen, det er nå blitt middagstid, på å prøve å greie å bevege deg fra senga og inn i dusjen. Du har vært så sliten, at du har ikke dusjet på flere dager. Så sliter og subber du deg bortover gangen, inn på badet. Du dumper ned på dolokket og er nesten svimmel av anstrengelse. Mens du sitter der kler du av deg. Plages med buksen, før du til slutt innser at du må faktisk reise deg, for å få den av. Så kommer du deg inn i dusjen. Begynner å sjamponere håret, men kjenner plutselig at Der!, bokstavelig talt, rant resten av energien din ut av kroppen din. Du synker sammen på gulvet i dusjen, mens vannet fortsatt renner over deg. Du tenker febrilsk på hvordan du overhodet skal orke å reise deg derfra og komme deg tilbake til senga. Du blir liggende naken på dusjgulvet, med lukkede øyne og håret fullt av sjampo - lenge, lenge, lenge. Den varme dusjen blir etterhvert kald, du fryser, men det tar likevel lang tid før du greier å bevege deg. Til slutt greier du å kreke deg opp i stående og få skrudd av vannet. Du orker ikke skylle håret, tar bare en håndduk og tørker gjennom. Du blir sittende ennå en lang stund på dolokket, og prøve å mobilisere krefter til å kle på deg og gå tilbake til sengen. Du får ikke dusjet ferdig denne dagen.

Dette er ikke min historie, men jeg har tidligere brukt flere timer på å dusje og stelle meg, fordi alt gikk i sirupstempo og fordi jeg måtte sitte og hvile lenge, mange ganger, under seansen. Fortsatt kan jeg ha dager der det å skulle dusje kjennes uoverkommelig.

Anbefaler alle å lese denne norske versjonen Skjeteorien, av den amerikanske The Spoon Theory. Den gir et lite innblikk i hvordan det er å leve med for lite energi, for oss som er fri for kreft, men ikke friske.

Rehabilitering - dag 8

Utsikt fra Catosenteret 

Dagens timeplan
07:45 Frokost - alene
08:15 Egentrening - styrke
09:30 Pust, strekk og bevegelse
11:00 Fysioterapi
12:30 Lunsj - med medpasient
13:00 Middagshvil
14:30 Hvil uten å sove
16:45 Middag - alene
18:30 Jobb

Gjennomgikk flere kondisjonsapparater med fysioterapeuten, inkl liten aktiv økt på hvert apparat. Til slutt noen øvelser med stor ball, før hun undersøkte musklene rundt høyre arms feste til skulderen. Åh, du dæsken, hun fant mange stramme og vonde muskler! Det var så svetten perlet og jeg ble helt skjelven, av hvor vondt det var.

Ved avslutning av fysioterapitimen hadde all energi rent ut. Jeg slet meg på rommet for å skifte. Slet meg til spisesalen og spiste lunsj fordi jeg måtte. Slet meg tilbake til rommet. Falt om på sengen og sovnet. Helt bly i kroppen, bomull i hodet og følte meg frossen/kald. Orket ikke engang delta på den planlagte avspenningstimen; det var for langt å gå (i enden av korridoren) og erfaringsmessig er det et kjølig rom.

Selv etter å ha sovet var tilstanden ikke vesentlig bedret. Så det ble en sløv ettermiddag. Nå i kveld har jeg utfordret konsentrasjonen, da det lå ett par enkle jobboppdrag å ventet. De er nå utført, om enn noe tregt.

Konklusjon: formiddagen ble for intens! Tok i på styrketreningen, deltok aktivt i pust, strekk og bevegelsestrening og tok i på kondisjonsapparatene i fysioterapitimen. Men smertene ved fysioterapeutens undersøkelse, slo meg helt ut. Det positive er at jeg ikke har fått hodepine i dag. Godt at morgendagen ser litt roligere ut :)

Rehabilitering - dag 7

Ser du kråka i solnedgangen?

Uke 2!

Dagens timeplan
07:30 Frokost - alene
08:00 Forberede mål
08:30 Målsamtale med fysioterapeut og kontaktsykepleier
09:30 Sittende mandagsparty - sittende dans til fengende rytmer
10:30 Liten hvil
11:00 Samtalegruppe kreft: Fysisk aktivitet/kreftrelatert tretthet
12:00 Lunsj - med medpasienter
13:00 Liten hvil - sov 15 min.
14:30 Mediyoga
15:30 Egentrening - gå tur
16:00 Middag - med medpasienter
18:00 Liten hvil
20:00 Kvelds - med medpasienter

Dette er"litt" mer enn jeg har gjort hjemme på mange år. Mer fysisk aktivitet, mer mental konsentrasjon, mer mennesker, mer støy. Alt på en gang.

Målsamtalen var viktigst for meg i dag. Jeg har som tidligere nevnt at jeg har valgt rehabilitering på Catosenteret, fordi jeg har hørt at de er flinke på balansen mellom fysisk aktivitet og hvile. Jeg fikk noen drypp på det i forrige uke, da jeg var dårlig og det ikke var noe press på å delta i aktiviteter, men heller at det var helt greit å hvile, når man kjente for det.

Under målsamtalen min, og også i dagens samtalegruppe, har helsepersonellet vært tydelig på at man må hvile systematisk for å kunne trene seg opp fysisk etter den tøffe behandlingen vi har vært gjennom. Og at for mye og for hard fysisk aktivitet for raskt, kan bidra til å bryte mer ned, enn bygge opp. Det er fantastisk å høre dette og oppleve at man blir møtt på egen forståelse av nødvendig rehabiliteringsmetode!

Min utfordring nå er å forsøke å lage en ukeplan med innlagt hvile/rekreasjon/restitusjon, i tillegg til faste tider for måltider, trening, sosialt, jobb etc, som jeg kan følge hjemme. Og den skal kunne funke med enkel tilpasning, også på dårlige dager. Dagsrytme er et stikkord. Dager med lik struktur, vil også bidra til rehabiliteringen. Jeg har endel struktur i hverdagen, mens mange ting blir tatt helt på sparket. Flere år med dårlige dager, uker og måneder, har gjort at så mange ting både dagligdagse som å gå tur og spesielle, som en forestilling/konsert, har gått i vasken, at jeg har gitt opp å planlegge. Erfaringen har vært at jeg uansett må se an dagsformen. I tillegg har jeg aldri hvilt systematisk. Jeg har hatt en middagshvil stort sett hver dag, men det er det eneste. Nå skal det planlegges hvile både før og etter aktiviteter/jobb/sosiale treff. Alt for å sakte, men sikkert bygge mer styrke og energi.

Jeg er på riktig sted :)

Rehabilitering - dag 5 og 6

Det har vært helg her på Catosenteret.

Siden jeg har vært i såpass dårlig form av hodepinen denne uka, så valgte jeg å ikke ha noen sosiale avtaler denne helga. Dermed har jeg hatt rolige dager, på et stille senter.

Lørdag var endelig hodepinen nede på et brukbart nivå, så da var jeg veldig klar for å være i aktivitet igjen. Jeg gikk løypa fysioterapeuten hadde gått opp med meg, tidlig på morgenen mens solen enda var på vei opp. Det var nydelig å spasere i litt vinterlig solskinn. Der jeg kommer fra er nemlig sola borte fra ca 17.november til ca 17. januar, sånn pluss/minus, avhengig av fjellene rundt. Så sola i seg selv var en fin energibooster.

Så måtte det jo hviles litt. Og ikke minst var det viktig å følge opp alle måltidene. Man blir utrolig fokusert på måltider, når man er slik "institusjonalisert".

Først på tidlig kveld, fikk jeg dratt meg bortover korridoren for å ta ei styrkeøkt. Den ble utført i rene diskostilen, altså musikkmessig. Et lite gjeng ungdommer hadde samlet seg til skravling, flørting og samvær i gymsalen, da salen har et rimelig bra musikkanlegg. Riktignok dempet de musikken litt da jeg kom inn, men det var bra volum og driv i låtene, så tiden gikk fort.

Avsluttet kvelden på rommet, med svitsjing mellom tv-kanalene og strikking. Tidligere i uka kjøpte jeg tilgang til ubegrenset wifi, og har stor glede av å strømme radio på dagene, da jeg ikke fant radiokanaler på tv-apparatet.

Søndag startet ganske likt med lørdagen. Frokost, og så ut å gå tur. Fremdeles bra vær. Blir litt mer sliten av gåturen enn hjemme, men det skyldes nok at denne løypa har 2 oppoverbakker. Dermed blir jeg sittende lenge i ro etter turen.

Fikk kjøpt meg vaskemiddel i resepsjonen og vasket noen klær før middag. Og så måtte det hviles litt. Planen var en styrkeøkt i dag også, men jeg kjente at det var greit å holde seg i ro og bare skravle litt i telefonen og strikke litt. Det vært ei intens og energikrevende uke.

Hverdagene her på senteret har avtaler og aktiviteter mellom klokken 08 og 15:30, etter det er det fri eller egentrening. Helgene er lagt opp til fri/egentrening. Nå når hodepinen er mer under kontroll, så er jeg klar for eventuelle sosiale avtaler for de som føler seg kallet, bare så dere vet det ;)

Rehabilitering - dag 4

To protect your energy ...

It's okay to cancel a commitment.
It's okay to not answer that call.
It's okay to change your mind.
It's okay to want to be alone.
It's okay to take a day off.
It's okay to do nothing.

It's okay to speak up.

It's okay to let go.
                                (Unknown)


I natt har jeg sovet godt! Senga har på mirakuløst vis sluttet å skrike hver gang jeg snudde meg. Tror kanskje det har vært en vaktmester innom her uten at jeg har fått det med meg.

Dagens plan er Egentrening i basseng (har halvveis avtale med fysioterapeuten om visning av noen øvelser), Sittende gym i treningssal, Aktivitetsgruppe med idrettspedagog (visstnok en gående rebus innomhus i dag) og til slutt time med fysioterapeuten. Kjenner hodepinen godt allerede før jeg er ute av senga, så teller virkelig på knappene om hva jeg skal gjøre i dag.

Har prøvd de to forgående hodepinedagene, å redusere aktiviteter og sosialt samvær. Men synes det er vanskelig, fordi jeg er jo her på Catosenteret for å trene og være i aktivitet, og da kan man jo ikke "gjemme" seg på rommet hele tiden. Samtidig vet jeg at jeg "må" bli kvitt hodepinen, jo før jo heller. Både for at den ikke skal få sette seg over lengre tid (uker), og fordi jeg ikke kan bruke den lille energien min på å ha det vondt, hvis jeg skal få den fremgangen jeg ønsker. Jeg prøver nå å tenke på hvilken strategi jeg har hjemme, når jeg har slik intens hodepine. Hjemme ville jeg blitt på sofaen, ikke vært sosial, til nød ruslet en tur, og generelt holdt meg i ro. Både fordi jeg er såpass dårlig av hodepinen; blir småkvalm, ekstra sliten, tungt for å bevege meg og ukonsentrert, og fordi jeg vet at jeg blir verre/lengre tid dårlig, dersom jeg nå overdriver aktiviteten.

Smertestillende er et lite effektivt alternativ for meg. Paracet, som er det eneste medikamentet jeg kan ta, virker litt, ved å ta toppen av hodepinen, men fjerner den ikke. Dessuten vil den lille effekten som er der kunne føre til at jeg gjør enda mer aktivitet, og dermed forverrer hodepinen enda mer. Dette har jeg prøv ut, igjen og igjen de siste par årene. Derfor tar jeg bare Paracet, når det er noe spesielt jeg føler jeg må makte, eller når jeg holder på å bli smågal av smerten.

Så dagens strategi blir å gjøre som jeg gjør hjemme, melde meg ut av alt. Det er ikke nødvendig å melde avbud til aktivitetene. Det er allment godkjent at orker man ikke delta på noe, så lar man være å møte opp, men jeg har allerede sagt til flere at jeg sliter med hodepine om dagen. Dermed holder jeg meg på rommet, strikker litt, hører litt på radio og hviler litt. Det eneste på planen jeg da velger å gjennomføre er fysioterapitimen.

Timen med fysio er først i 14-tiden, og da kan jeg kjenne at hodepinen tydelig begynner å bli mindre! Hurra!!! Fysio tar meg med en løype rundt Catosenteret med flere bakker, slik at uansett hvilken vei jeg velger å gå løypa, så må jeg gå i motbakke. Og der peser jeg, og da får jeg røynet hjerte og lunger, og da blir kondisen bedre. Akkurat hva jeg trenger! Vel inne igjen, så går vi i treningssalen og går gjennom 4-5 apparater med styrkeøvelser jeg skal gjøre. Jeg kjører gjennom alle øvelsene. Kjenner jeg blir sliten, men ikke verre av hodepinen. Da er det bare å gå å hvile litt mer, fram mot middagstid.

Nå i kveld er hodet blitt ganske bra. Det henger vanligvis igjen litt hodepine, i ennå ett par dager, før det blir helt bra. Og jeg vil være mer sliten enn vanlig ennå ett par dager, før jeg er tilbake til normalen.

Fordi jeg har vært så dårlig denne første uka, så har jeg ikke gjort noen sosiale avtaler for helgen, siden jeg ikke visste hvordan formen ville bli. Jeg tar det som det kommer.

God helg :)

Rehabilitering - dag 3

Sov dårlig på etternatta. Våkna flere ganger av hodepinen, men sovna igjen hver gang. Så det ble en ny hodepinedag, men kanskje en tøddel bedre enn i går. Ut fra erfaring, har jeg forhåpning om at morgendagen skal bli bedre. Krysser fingrene!

For sliten i går kveld til å pulsere, så dagen i dag startet med dette. Har dratt med meg pulsatoren hjemmefra. Måtte ha egen koffert til den, som kunne tas inn på flyet. Hvis den hadde blitt sendt som vanlig bagasje var det reell risiko for at den ville blitt ødelagt i all kastingen fra stuerne. Hadde også med legeerklæring som beskriver hva det er for et apparat og at det er nødvendig at den går som håndbagasje.

Fordi jeg kjente at jeg forsatt var dårlig av hodepinen bestemte jeg meg for at det ikke skulle bli noen gåtur ut i dag, dessverre. All tråkkingen i korridorene her på Catosenteret ville være trening nok i dag. Dette ut fra at jeg i går gikk hele 224% av skrittmålet mitt, og jeg må forsøke å ta det rolig, slik at hodepinen slipper så snart som mulig.

I dag har det vært Samtalegruppe med tema Mestring, om hvordan vi f.eks. kan bruke lokale organisasjoner og etater for å finne tilpassede treningstilbud når vi kommer hjem.

Valgte å ta paracet før neste punkt på programmet, nemlig fysioterapi.

Der planla vi neste uke, med tanke på hvilke aktiviteter som kunne være aktuelle og hvordan balansere dette med hvile. Deretter gjorde hun en fysisk undersøkelse av meg, med hensyn på balanse, bevegelse og styrke. Fordi jeg har vært så lite mobil så lenge, så fant hun ut at jeg reagerte noe sakte på instruksjonene. Det forklarte hun med at siden musklene ikke har blitt  brukt så har det blitt færre nervesignalbaner mellom hjernen og den aktuelle muskelen. Dette vil bedres, når jeg nå bruker musklene mer aktivt igjen. Til slutt gjorde hun en Kondisjonstest av meg. Det var en enkel gangtest: gå så langt og fort jeg orker i en oppmålt bane, i løpet av 6 minutter. Her ble totalt antall meter notert, samt at det før og etter ble gjort en enkel vurdering av hvordan pusten kjentes (Borg-scala). Jeg gikk greit langt, men ble som forventet rimelig tungpustet.

Etter dette var jeg ganske så sliten og sovnet på senga. Sov ca 30 minutter. Tidligere på dagen hadde jeg også hvilt litt liggende uten å sove.

Også i dag har jeg unngått å være sosial her. Trenger fortsatt å skjerme meg pga hodepinen. Men jeg har greid å ta noen telefonsamtaler, og nå tilslutt i kveld har jeg både jobbet en time på pcen, samt skrevet dette. Når det er stille rundt ørene og jeg kan gå inn og ut av konsentrasjonen, så greier jeg litt skjermarbeid til tross for hodepinen.

Joda, jeg nådde greit dagens skrittmål uten tur ut. Til i morgen lot jeg meg overtale til å prøve bassenget, så følg med! :)

Rehabilitering - dag 2

Våknet kl. 02:30 i natt av intens hodepine. Ikke uventet resultat av gårsdagens energiforbruk. Etter å ha konstatert dette, greide jeg å sovne ganske raskt igjen. Våkna og stod opp kl 06:30 med fortsatt hodepine. Velger å ikke ta paracet nå, men vente til jeg bare må. Den virker uansett bare sånn halvveis på denne intense hodepinen.

Lærte at på Catosenteret må man dusje før kl 07, for å ha sjanse på varmt vann. Ble iskaldt! Spiste frokost kl 07:45, og det var velsignet stille i spisesalen. Happy for å ha fått min faste havregrøt til frokost, om enn i en litt annen variant enn den jeg lager hjemme.

Planen for dagen sa frivillig Egentrening i basseng eller Sittende gym i 9-10-tiden, men pga hodepinen bestemte jeg meg for å holde meg for meg selv det jeg kunne i dag. Med sånn hodepine er all samhandling med mennesker slitsom. Konsentrasjonen for å føre en samtale er dårlig og volumet/støyen gjør hodepinen verre.

Jeg tok på meg isbrodder (det var skikkelig isete da jeg kom i går) og gikk en liten, sakte tur i nærområdet, med samme lengde og varighet som jeg pleier hjemme. Det må sies at allerede kl. 10 hadde jeg oppnådd skrittmålet mitt for denne dagen. Jeg har i vel ett års tid gått med skritteller daglig for å kunne følge fysisk form og progresjon i fysisk aktivitet. Har ett daglig mål langt under de 10000 skrittene daglig som Helsedirektoratet anbefaler, likevel er det ikke hver dag jeg oppnår dette. Årsaken til at målet ble nådd så tidlig på dagen er at jeg har rom i en ende av bygningen og all aktivitet inkl møter, måltider og trening foregår alle andre steder på huset. Så det virke som at når jeg skal balansere mitt aktivitetsnivå her, så må jeg ta høyde for den gåingen også.

Etter turen måtte jeg krype til korset og ta den paraceten, fordi jeg ble bare verre i hodet, og jeg hadde flere poster igjen på dagens program. Neste var undervisning om Mål, veien videre, der jeg oppfattet at ved sykdom/skade så må en endre balansen mellom gjøremål av arten Må, Bør og Vil. Dette er tiden for å kutte ned på gjøremål som man Må og Bør, og øke gjøremål som man Vil/har lyst til. Fordi det er dette siste som kan hjelpe til å fylle opp energi-tønnen vår igjen. Vi skal sette mål både for oppholdet og veien videre, og dette skal tas opp som eget tema i samtale med kontaktsykepleier og fysioterapeut neste uke. Altså, bare å begynne å drodle ned noe på papiret.

Alle dagens måltider har jeg valgt å være asosial ved, gjennom å gå til tider der jeg antar folk ennå ikke har stått opp eller allerede er ferdig med sitt måltid. Jeg har ikke kapasitet til å være sosial og hyggelig, når jeg er i så dårlig som i dag. Dette ble dessverre bekreftet da en av mine medpasienter i kreftgruppen ønsket å spise lunsj med meg. Veldig hyggelig, men så slitsomt :(
Takket også nei til å delta på sosialt arrangement her i kveld.

Har en fysioterapeut hjemme, som har anbefalt meg å ta flere små hviler i horisontalen i løpet av dagen, da kroppen skal slappe mer av liggende, og dermed kunne virke positivt inn på både å unngå og å bedre hodepinen. I dag har jeg lagt meg strak ut på senga gjentatte ganger innimellom avtalene. Vi får se på sikt hvilken effekt det har. Men med dagens hodepine så kjentes det greit å ta noen "mikrokvila".

Etter lunsj hadde jeg avtale om Ankomstsamtale med kontaktsykepleier og fysioterapeut. Det ble en kort oppsummering av min sykehistorie, med noen oppfølgende spørsmål. I tillegg hadde jeg fylt ut alle spørreskjemaene jeg fikk utdelt i går. Jeg skulle ha hatt en Kondisjonstest med idrettspedagog etter dette, men jeg var i for dårlig form. Avtalte heller at fysioterapeuten tar noen tester med meg i morgen.

Skal pulsere lymfødemet nå i kveld. Så blir noen paracet og tidlig seng her. Talast :)

Rehabilitering

Først 3,5 år etter avsluttet sykehusbehandling for brystkreften, tror jeg at jeg nå har energi nok til å reise på flere ukers rehabilitering og håper å ha nok energi til å gjennomføre og å få utbytte av oppholdet. Jeg har valgt meg Catosenteret, i Son, fordi jeg har hørt at de har kompetanse på rehabilitering av kreftpasienter med fatigue (utmattelse). Jeg har fortsatt stor grad av fatigue og plages med kronisk hodepine, som til tider gjør meg nærmest sengeliggende.

2.januar 2018
Spent på å starte rehabiliteringen, så sovnet ikke før i 02-tida i natt
Kl 04:00 vekkerklokka ringer
Kl 04:45 taxi henter
Kl 06:30 flyet går
Kl 09:10 bussen starter
Kl 10:20 taxi henter
Kl 10:30 innsjekking på Catosenteret ved sykepleier
Kl 11:00 felles ankomstmøte og omvisning
Kl 12:00 lunsj
Kl 12:30 hvil med test av sengen
Kl 13:00 gruppetime med andre kreftpasienter ved kreftsykepleier
Kl 14:00 ernæringstime ved ernæringsfysiolog
Kl 15:30 ny hvil med soving i sengen
Kl 16:00 middag
Kl 19:00 kveldsmat

Glad for endelig å være her, men margesliten og gørtrøtt. Sett gjennom en haug med skjemaer, men ingen konsentrasjon til å forstå eller fylle ut disse i dag. Kontaktsykepleier var innom og hilste på nå i kveld og ga meg en ekstra varmovn, siden jeg frøs sånn (sliten og trøtt). Ringt med familien, som var så spent på hvordan reisen hadde gått. Kikket litt på tv, men kl 21:30 sov jeg.