Rehabilitering - dag 9

Dagens timeplan
Kl 07:30 Frokost - alene
Kl 08:00 Liten hvil
Kl 09:00 Litt jobbing
Kl 09:30 Sittende gym
Kl 10:30 Liten hvil
Kl 11:00 Energiøkonomisering med ergoterapeut
Kl 12:00 Lunsj - med medpasienter
Kl 12:00 Klesvask - inn i maskinen
Kl 12:30 Timeplanskriving - ønsker ut fra "smørbrød-listen"
Kl 13:00 Liten hvil og telefonsamtale
Kl 13:30 Egentrening - gå tur
Kl 14:00 Klesvask - hente ut og henge opp
Kl 14:30 Sosionomens time
Kl 16:45 Middag - med medpasienter
Kl 17:15 Quiz - med medpasienter - Laget kom på 2.plass :)
Kl 19:00 Liten hvil og telefonsamtale
Kl 19:45 Kveldsmat - alene

Timeplanen over er kanskje litt sær og litt utleverende, men poenget er energibruk. Denne rehabiliteringen krever energi, men skal på sikt hjelpe meg til å gradvis å få noe økt energi.
Energi man ikke tenker over, verken at man har eller at man bruker, når man er frisk. Alle postene over krever energi, mer eller mindre. Manglende energi er hovedårsaken til situasjonen min nå. Det er vanskelig å forklare hvordan det er å ha så lite energi. Alle har jo det til tider, sier omgivelsene. Men å leve, i månedsvis og år med en kropp som kjennes full av bly, er litt annet enn hverdagssliten og utbrent. Tro meg, jeg har testet mange former for slitenhet opp gjennom årene.

Tenk deg, at du har brukt halve dagen, det er nå blitt middagstid, på å prøve å greie å bevege deg fra senga og inn i dusjen. Du har vært så sliten, at du har ikke dusjet på flere dager. Så sliter og subber du deg bortover gangen, inn på badet. Du dumper ned på dolokket og er nesten svimmel av anstrengelse. Mens du sitter der kler du av deg. Plages med buksen, før du til slutt innser at du må faktisk reise deg, for å få den av. Så kommer du deg inn i dusjen. Begynner å sjamponere håret, men kjenner plutselig at Der!, bokstavelig talt, rant resten av energien din ut av kroppen din. Du synker sammen på gulvet i dusjen, mens vannet fortsatt renner over deg. Du tenker febrilsk på hvordan du overhodet skal orke å reise deg derfra og komme deg tilbake til senga. Du blir liggende naken på dusjgulvet, med lukkede øyne og håret fullt av sjampo - lenge, lenge, lenge. Den varme dusjen blir etterhvert kald, du fryser, men det tar likevel lang tid før du greier å bevege deg. Til slutt greier du å kreke deg opp i stående og få skrudd av vannet. Du orker ikke skylle håret, tar bare en håndduk og tørker gjennom. Du blir sittende ennå en lang stund på dolokket, og prøve å mobilisere krefter til å kle på deg og gå tilbake til sengen. Du får ikke dusjet ferdig denne dagen.

Dette er ikke min historie, men jeg har tidligere brukt flere timer på å dusje og stelle meg, fordi alt gikk i sirupstempo og fordi jeg måtte sitte og hvile lenge, mange ganger, under seansen. Fortsatt kan jeg ha dager der det å skulle dusje kjennes uoverkommelig.

Anbefaler alle å lese denne norske versjonen Skjeteorien, av den amerikanske The Spoon Theory. Den gir et lite innblikk i hvordan det er å leve med for lite energi, for oss som er fri for kreft, men ikke friske.