søndag 14. januar 2018
Rehabilitering - dag 13
Fortsatt helg og egentrening.
Jeg hadde satt som et mål for oppholdet at jeg skulle gå ned til havnen i Son. Turen nedover til vennene i går kveld, viste meg at det som så så langt ut på kartet, var mye kortere i virkeligheten. Dermed ble jeg optimistisk på at jeg skulle kunne nå det målet mye raskere. Og jeg var uansett bestemt på å gå en tur på formiddagen.
Nå tok det litt tid før jeg kom meg avgårde, fordi jeg fikk en utrolig hyggelig telefon. En venninne ville møte meg til uken, og enda bedre, hun var innstilt på å komme nordover på besøk til sommeren. Jeg ble så glad!
Men til dagens utfordring. Turen ned til havnen er omtrent dobbel så lang som den strekningen jeg har gått de siste månedene, så returen ville helt klart ikke være til fots. Kollektivtransporten mellom Son havn nord og Catosenteret ble nøye studert. Det gikk buss hver time. Jeg ordnet meg betalingsapp og var klar.
Første halvdel av turen var samme strekning som jeg gikk i går kveld, siste halvdel var utkjent område. Søndagstur i Son er koselig. Det gikk så fint! Jeg vet jo at jeg er utholdende, så det var i grunnen ikke uventet. Men jeg var umåtelig fornøyd med at jeg gjennomførte. Når jeg vel var kommet til Son sentrum, så tuslet jeg litt rundt omkring og kikket. Vurderte om jeg skulle gå innom en av de åpne cafeene, men kom til at jeg begynte å bli sliten. Fant busstoppet og rakk akkurat å se i bakenden på bussen! Da var det bare å bestille taxi. Sånn er det når man har vært på ekspedisjon og energien har rent ut.
Var innmari godt å lande i senga for en hvil, etter vel utført trening og måloppnåelse :)
PS! Dagen ble avsluttet om mulig enda bedre. Jeg oppnådde ny skrittellerrekoder: på nivå med et "normalt menneske" faktisk! Så får vi se om det er der lista skal ligge framover ...
Etiketter:
aktivitet,
energi,
helg,
hvile,
målsetting,
rehabilitering,
skritteller,
sliten
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar