Rehabilitering - dag 17

Kald og fin vinterdag

Dagens timeplan
Kl 08:45 Fysioterapi - slynge og muskelspenninger
Kl 10:00 Samtalegruppe kreft - veien videre
Kl 11:00 På vift til Moss!

Denne dagen skulle bli litt annerledes enn de andre dagene her på CatoSenteret. Jeg har nå vært her i i straks 3 uker. Og jeg har holdt meg på senteret, ikke hatt noe permisjon i helgene engang. I dag skulle jeg endelig på luftetur ut herfra! Jeg har en god venninne i området her, som jeg har lang historie med, og som jeg ikke har sett siden 2 dager før  min krefthistorie startet, altså for snart 4 år siden.

Men først var det fysioterapitime med mer slynge og manipulering av stramme muskler. Denne gangen skulle jeg ligge på høyre side (min "dårlige" side) i slyngene og jobbe med nakkemusklene. Det var ganske vanskelig. Ikke det å stramme meg opp i hele lengden, når jeg fikk beskjed om det, men å samtidig greie å holde eksakt korrekt press på hodet ned i slyngen, samtidig som jeg gjorde ulike, og delvis svært må bevegelser i nakken. Det krevde konsentrasjon og følelse med hva som skjedde i kroppen, alt mens jeg svevde over behandlingsbenken. Timen ble avsluttet med en ny runde av at fysioterapeuten presset på og trigget de enkelte stramme musklene mine, i nakke/skulder/hals-området, mens jeg jobbet med å puste gjennom smerten. Det vil si å konsentrere seg om å puste rolig, helt ned i magen, mens det gjør så vondt i punktet som trykkes på at jeg svetter i hendene, vil skrike og flykte. Igjen og igjen, på stadig nye muskelpunkter. Poenget er at ved å holde trykket slik en stund, gir muskelen sakte etter og slapper av. Og greier vi å få ned muskelspenningene i kroppen min er det håp i hengende snøre for at hodepinen kan reduseres. Så det er bare å puste og holde ut!

I kreftgruppen i dag snakket vi om hvilke muligheter vi har for aktiviteter i nærmiljøet når vi kommer hjem, og for å treffe andre i samme situasjon, dersom vi ønsker det. Dette er noe jeg personlig har god oversikt over, men alternativer som ble nevnt var Pusterom (større sykehus), Vardesenter (større sykehus), Frisklivsentraler i kommunene, ulike organisasjoner som organiserer turer i naturen (Røde Kors, Sanitetsforeningen, LHL med flere), terapiridning, trening i varmtvannsbasseng, Frivillighetssentraler i kommunene, Temacafe i regi av lokal Kreftforening og kreftkoordinator i koummuene.

Etterpå var det bare å skynde seg avgårde for å rekke bussen til Moss. Vi møttes på et kjøpesenter, etter mitt ønske. Jeg hadde ulike ærender, det var passe reiseavstand for meg, i motsetning til et overnattingsbesøk som jeg kjente ville ta mer energi og som vi heller ikke fikk helt til å passe med oppholdet mitt. Det var vanvittig koselig å se igjen venninnen min! Vi har et sånt vennskap der vi snakkes sjelden, men tenker ofte på hverandre. Og når vi møtes går skravla fra første sekund. Herlig med oppdatering på hverandres liv, over lang lunsj, før vi vandret rundt i butikker og gikk oss litt sånn småvill på leit tilbake til frisøren hvor jeg hadde bestilt time. Vandret i flere butikker og hadde en kaffepause før vi måtte sette oss på hver vår buss for denne gang. Men vi har en plan om å treffes igjen senere i år, så det gledes allerede :)

Tilbake på Catosenteret i 16:30-tida. Gørsliten, men så happy. Prøvde å sove middagshvil, men hodet surret så fælt at det ikke ble noe egentlig hvile ut av det. Fikk telefon fra en annen venninne, der vi planla å møtes til helga. Håper det går bra. Har helt klart brukt mer energi enn jeg hadde i dag, og det pleier å få følger i etterkant. Må bare se an morgendagen ...